Innspill til Regjeringens sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede

SAF har nå levert sitt innspill. Innspill med vedlegg kan leses her. .. has_math: no .. status: published .. wp-status: publish -->

SAF - Synshemmede Akademikere Postboks 5911 Maj. 0308 Oslo

Stokke, 08.11.2010

Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

INNSPILL TIL REGJERINGENS SYSSELSETTINGSSTRATEGI FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Synshemmede Akademikere (SAF) oversender med dette sine forslag til sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede.

Den 9. april hadde Synshemmede Akademikere (SAF) et møte med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. På dette møtet ble vi bedt om å utarbeide et innspill med konkrete forslag til arbeidet med Regjeringens sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. I dette notatet fremmer vi våre forslag til Regjeringens arbeid med den bebudede sysselsettingsstrategien.

Perspektiv

Synshemmede Akademikere vil innledningsvis komme med noen kritiske kommentarer til opprettelsen av det såkalte "brukerpanelet", der representanter for "brukerorganisasjonene" skal komme med forslag til hvordan unge funksjonshemmede skal komme i arbeid. Vi stiller oss undrende til at Arbeidsdepartementet har funnet det hensiktsmessig å betegne arbeidsløse funksjonshemmede som brukere i denne settingen. Hva er vi brukere av?

Vi vil poengtere at dette gir et helt feil signal og er et uheldig utgangspunkt dersom målet nå er å ta nye grep og å skape nye strategier for å få funksjonshemmede i arbeid. Arbeidsgivere har ikke bruk for brukere, men arbeidssøkere og arbeidstakere. Og vi som arbeidssøkere er heller ikke brukere i vår jobbsøkesituasjon. Vi mener at det er nettopp dette "brukerperspektivet" på arbeidsmarkedspolitikk rettet mot funksjonshemmede som er en av hovedårsakene til at ikke flere kvalifiserte funksjonshemmede kommer ut i ordinært arbeid. Derfor understreket vi også i vårt møte med arbeidsministeren at vi er ordinære arbeidssøkere og arbeidstakere.

Selv om tilrettelegging og gode støttesystemer er nødvendige for å sikre funksjonshemmede tilgang til arbeidsmarkedet, mener vi det er nødvendig med et grunnleggende perspektivskifte i tenkningen rundt sysselsetting av funksjonshemmede. Siden Synshemmede Akademikere ikke er invitert med i panelet, og våre synspunkt ikke målbæres systematisk av de toneangivende organisasjonene i feltet, er det desto større grunn til at arbeidsministeren merker seg vårt innspill til strategier og tiltak for en ny tilnærming til arbeidsløshetsproblemet.

I dette notatet presenterer vi forslag som kan bidra til å motvirke diskriminering og å fremme likestilling av funksjonshemmede generelt og synshemmede spesielt i arbeidslivet. Flere av forslagene til tiltak som vi vil fremme nedenfor, ligger utenfor Arbeidsdepartementets arbeidsområde. Vi viser i den forbindelse både til tiltakene som er fremmet i Regjeringens handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009-2012, og til Fornyingsdepartementets arbeid med traineeprogrammene for personer med nedsatt funksjonsevne med høyere utdanning. Her tenkes det på tvers av departementene, noe vi mener er nødvendig, hvis alle effektive virkemidler skal kunne tas i bruk.

REKRUTTERINGSPOLITIKK MED MANGFOLDSPERSPEKTIV

Synshemmede Akademikere mener at hvis staten som arbeidsgiver skal bidra til å motvirke diskriminering og fremme likestilling på arbeidsmarkedet, må funksjonshemmede synliggjøres ved at vi inkluderes i statens mangfoldstenking. I lista over rekrutteringstiltak som vi mener må på plass i sysselsettingsstrategien for funksjonshemmede, har vi tatt med de tiltakene fra handlingsplanen mot etnisk diskriminering som vi mener er direkte overførbare. Skal disse tiltakene fungere etter hensikten må det imidlertid foretas en meget viktig endring i forskriften til tjenestemannsloven. Dette behandles i et eget punkt nedenfor.

  1. Regjeringen må arbeide aktivt for å få funksjonshemmede inkludert i mangfoldstenking og mangfoldsstrategier i alle offentlige virksomheter.
  2. Funksjonshemmede må oppfordres til å søke i alle statlige utlysingstekster på lik linje med andre underrepresenterte grupper.
  3. I forbindelse med alle statlige stillingsutlysinger skal minst en kvalifisert funksjonshemmet søker innkalles til intervju.
  4. Det må bli obligatorisk for virksomheter i sentraladministrasjonen å delta i traineeprogram for å rekruttere unge med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning.
  5. Regjeringen må ta initiativ til å igangsette traineeprogram i større deler av forvaltningen enn bare sentraladministrasjonen. Og den må videre stimulere øvrig offentlig sektor og private virksomheter til å opprette traineeprogram der personer med nedsatt funksjonsevne er en inkludert målgruppe.
  6. Diskriminerende rekrutterings- og intervjuprosedyrer må motvirkes ved at det utarbeides veiledere og kursopplegg for arbeidsgivere og tillitsvalgte.
  7. Det må tas i bruk klare kriterier slik at man i rekrutteringsprosesser og i arbeidssituasjoner for øvrig kan skille klart mellom forhold som gir nedsatt funksjonsevne på grunn av medisinske forhold som reduserer arbeidsevnen, og redusert funksjonsevne som skyldes diskriminering og samfunnsskapte barrierer.
  8. § 9 i forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. må fjernes, eller det må gjøres klart at den ikke er grunnlaget for statens sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede.
Utfyllende kommentarer

Samlet strategi mot diskriminering Vi setter pris på at FAD har laget et "inspirasjonshefte" med gode eksempler på funksjonshemmede som jobber i staten. Men etter vår mening må slike synliggjøringstiltak gjøres til en del av en systematisk politisk strategi hvis de skal ha effekt på sikt. Synshemmede Akademikere mener derfor at utestenging og diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet må synliggjøres ved at tiltakene for å motvirke utestenging og diskriminering av underrepresenterte grupper samles på et sted. Når alle slike tiltak kan sees i sammenheng, vil det bidra til å heve bevisstheten om diskriminering av alle underrepresenterte grupper.

Mangfoldsportalen Regjeringen har alt opprettet "Mangfoldsportalen" på nett, der den har samlet tiltak mot etnisk diskriminering. Vi mener at det ville være logisk å samle alle tiltak mot diskriminering av underrepresenterte grupper på denne portalen. Etter vår mening er gode nettbaserte ressurser med aktuelle lover og forskrifter, råd og veiledning den viktigste kanalen staten kan bruke for å spre oppdatert og variert informasjon, og slik bidra til å synliggjøre funksjonshemmede som en kompetent, men underrepresentert gruppe på arbeidsmarkedet. Her er noen eksempler på nettsteder i andre land hvor arbeidsgivere og arbeidstakere kan finne nyttig konkret informasjon: www.blindinbusiness.co.uk Blindinbusiness som bistår blinde og svaksynte med å få innpass i arbeidslivet og www.prcvi.org/hostedsites/WTBVI/index.htm fra "The Provincial Resource Centre for the Visually Impaired" (PRCVI). For lærere som er blinde eller svaksynte.

Utlysningstekster Personer med nedsatt funksjonsevne oppfordres per i dag til å søke i stillingsutlysinger i noen statlige virksomheter. Dette har vært et av våre krav til staten som arbeidsgiver i det siste tiåret, og vi setter derfor pris på denne utviklingen. Synshemmede Akademikere krever imidlertid at personer med nedsatt funksjonsevne må inkluderes blant underrepresenterte grupper som oppfordrers til å søke i utlysningstekster til alle statlige stillinger. Da ville staten som arbeidsgiver også i praktisk politikk bidra til å likestille funksjonshemmede med andre underrepresenterte grupper på arbeidsmarkedet. Her følger et eksempel fra en konkret annonse der en statlig arbeidsgiver viser hvordan dette kan gjøres: "Det er ledig et vikariat som rådgiver i Avdeling for læreplan fra juli 2009 til juli 2010. (...) Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne."

Traineeprogram Til tross for god utdanning opplever mange funksjonshemmede at de blir stående utenfor det ordinære arbeidslivet. Årsaken til at funksjonshemmede havner i en slik livssituasjon, er ofte at de ikke får muligheter til å starte en arbeidskarriere etter avsluttet utdanning. Synshemmede Akademikere er derfor svært tilfredse med at det igjen igangsettes traineeprogram for unge med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning i ulike etater i sentraladministrasjonen.

Da staten i 2005 igangsatte det første prøveprosjektet med traineeprogram for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne, kom vi med en rekke kritiske merknader til planleggingen og gjennomføringen av programmet. FAFO har evaluert de to programmene som til nå er gjennomført, og de har kommet med kritiske merknader som er sammenfallende med de kritiske merknadene vi fremmet i forkant av igangsettelsen av programmene. Av informasjonsbrevet til offentlige virksomheter med opplysninger om oppstart av nytt traineeprogram fra høsten 2010 ser vi at FAD har justert opplegget rundt programmet slik at det er foretatt forbedringer som er i tråd med anbefalingene. Vi er tilfredse med disse justeringene, men vi vil igjen gjenta kravet om at etater må plukkes ut til obligatorisk deltakelse i traineeprogram. Dette for å sikre at fremtidige traineer med mange forskjellige utdanninger kan få muligheter til en karrierestart, og for å trekke så mange virksomheter som mulig inn i programmene på en forpliktende måte.

Regjeringen må videre stimulere andre offentlige virksomheter og private bedrifter til å ta i bruk traineeprogram i sin rekrutteringspolitikk. I disse programmene må personer med nedsatt funksjonsevne sidestilles med andre underrepresenterte grupper. Programmene må videre få minst like lang varighet som dem som planlegges gjennomført i sentraladministrasjonen, og programmenes definisjon av nedsatt funksjonsevne må ta utgangspunkt i opptakskriteriene fra traineeprogrammene i sentralforvaltningen.

Diskriminering og rekruttering Arbeidsgivere diskriminerer også blant funksjonshemmede ut fra innarbeidede fordommer og forestillinger. Undersøkelser dokumenterer dette. Undersøkelsen "Synshemmede i arbeidslivet" viser f.eks. at arbeidsgivere ofte er uvitende om hvilke muligheter synshemmede har i arbeidslivet og om hvordan en arbeidsplass kan tilpasses en synshemmet arbeidstaker. Undersøkelsen avdekker videre at arbeidsgiverne har minst tro på blindes evner og muligheter, og at arbeidsgivere ikke vet at synshemmede både har høy utdannelse og kan bruke data. Les om funnene i undersøkelsen her.

Derfor mener vi det er svært viktig at det utarbeides veiledere med klare kriterier og prosedyrer, og at det igangsettes kurs for å sikre en ikkediskriminerende rekrutteringsprosess. Vi vil her peke på kriteriene som er tenkt tatt i bruk i det nye traineeprogrammet i sentralforvaltningen som et godt utgangspunkt for å kunne identifisere årsaker til en søkers nedsatte funksjonsevne. Det er viktig å skille klart mellom arbeidssøkere/arbeidstakere som med universell utforming og tilrettelegginger kan ventes å ha full arbeidsevne selv om funksjonsevnen er nedsatt, og de som har nedsatt arbeidsevne som følge av nedsatt funksjonsevne.

Dette opplysningsarbeidet må omfatte alle som er involverte i ansettelsesprosesser. Alle må f.eks. ha en like høy bevissthet rundt diskriminerende spørsmål i intervjusituasjoner med funksjonshemmede som de har når de intervjuer andre fra en underrepresentert gruppe. I praksis vil det f.eks. kunne si å ikke bruke intervjusituasjonen til å trekke søkerens kvalifikasjoner for jobben i tvil med utgangspunkt i søkerens nedsatte funksjonsevne.

Hvis det ikke treffes slike tiltak for å bevisstgjøre partene i arbeidslivet på hvordan funksjonshemmede diskrimineres på arbeidsmarkedet, vil de "formelle" tiltakene vi har foreslått over miste mye av sin verdi. Å ikke se sine egne innarbeidede holdninger og praksiser som diskriminerende er et av diskrimineringens hovedkjennetegn. Derfor må det jobbes målbevisst over lang tid hvis det skal skapes varige holdningsendringer. Jamfør f.eks. arbeidet for likestilling mellom kjønnene her hjemme og kampen mot etnisk diskriminering i USA.

§ 9 i forskrift til tjenestemannsloven Som nevnt over, er det en bestemmelse i gjeldende lovgiving som må endres hvis Regjeringen vil gjøre et antidiskrimineringsperspektiv til en del av sin sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. Så lenge definisjonen av funksjonshemming gitt i forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m. § 9 bokstavpunktene a, b og c brukes i Statens personalhåndbok (Statens personalhåndbok 2010, s. 35) og i statlige stillingsutlysninger, vil de fleste av forslagene vi har fremmet over enten bli ugjennomførbare, eller miste mye av sin virkekraft. Dette fordi forskriftens definisjon av funksjonshemming er både misvisende og snever. Som forskriften er utformet nå, defineres ’funksjonshemmet/yrkeshemmet’ som: "a) søker som er registrert som yrkeshemmet i Arbeids- og velferdsetatens register, b) søker som har fullført attføring i Arbeids- og velferdsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet, c) søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon."

Funksjonshemmet er i forskriften dermed synonymt med yrkeshemmet, noe som gjør den uegnet som utgangspunkt for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne på ordinære vilkår.

I tillegg åpner forskriften for radikal kvotering, noe som i seg selv gjør den uegnet som et overordnet arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Dommer i sammenlignbare saker fra andre EU-land der andre diskrimineringsgrunnlag har vært involvert, har gjort det klart at en slik praksis vil være i strid med EUs kvoteringsregler. Den aktuelle paragrafen fra forskriften er vedlagt.

Vi mener ikke at denne paragrafen i forskriften nødvendigvis må fjernes. Men den må i alle fall presiseres og omdefineres slik at koblingen mellom nedsatt funksjonsevne og yrkeshemming opphører. Da vil forskriften både kunne bli et hensiktsmessig virkemiddel for å nå den målgruppa den er tenkt for, og det vil samtidig åpnes for å få på plass en målrettet rekrutteringspolitikk tuftet på et mangfoldsperspektiv for personer med nedsatt funksjonsevne.

UNIVERSELL UTFORMING AV ARBEIDSPLASSER

Et universelt utformet arbeidsmiljø er en grunnleggende forutsetning for å hindre diskriminering og utestenging av synshemmede. Alle mangfoldsstrategiske grep i rekrutteringsprosesser, og ulike individuelle tilrettelegginger på arbeidsplassene blir i stor grad nytteløse hvis en synshemmet saksbehandler f. eks. ikke kan benytte arbeidsplassens elektroniske journalsystem. Synshemmede Akademikere fremmer derfor følgende krav til statens politikk for å sikre universell utforming i arbeidslivet:

  1. Krav til universell utforming av arbeidsplasser tas inn i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (DTL) § 9.
  2. Lov om offentlige anskaffelser må endres slik at krav til universell utforming skal vektlegges ved tildeling av anbud.
Utfyllende kommentarer

I dag hjemler DTL kun plikt til individuell tilrettelegging på arbeidsplasser. Hvis infrastrukturen ikke har støtte for skjermlesere, kan det være umulig eller medføre betydelige kostnader å framskaffe en akseptabel løsning for en skjermleserbruker. Følgelig er det stor sannsynlighet for at arbeidsgiver i en eventuell tvistesak får medhold i at inkludering av en synshemmet arbeidstaker blir "uforholdsmessig kostbart", og faller utenfor plikten i § 12 i DTL.

For å eksemplifisere denne problematikken vil vi fokusere på terminalserverløsninger. Slike løsninger hører til infrastrukturen på en arbeidsplass. Vi har mange eksempler på at individuell tilrettelegging har vært vanskelig eller umulig i miljøer med terminalserver-løsninger. I utgangspunktet kan synshemmede arbeide med data som alle andre. Skjermleseren sørger for gjengivelse av skjerminnholdet enten som punktskrift, syntetisk tale eller forstørret skjerminnhold. Skjermleseren er avhengig av å gjenkjenne tekst for å tilgjengeliggjøre skjerminnhold. Men terminalserverløsningene formidler ikke tekst, kun avbildninger av tekst. For at synshemmede skal få tilgang til innhold som formidles gjennom slike løsninger, kan dette skje på to måter:

  1. Terminalserverløsningen som sådan tilrettelegges for alle. Det vil si at det i terminalservermiljøet installeres skjermlesere som formidler tekstlig gjenkjennbar informasjon til arbeidsstasjonen hvor den synshemmede sitter.
  2. Det opprettes forbindelse til terminalservermiljøet uten bruk av grafisk presentasjon av innholdet.

Det siste punktet vil si at den synshemmede får tilgang til dataene som ligger på terminalserveren, mens programmet kjører lokalt på arbeidsstasjonen.

På arbeidsplasser der terminalserverløsning allerede er etablert, anbefaler Synshemmede Akademikere rent prinsipielt alternativ 1. Dette fordi en slik løsning innebærer størst grad av universell utforming. Alternativ 2 vil i større grad kreve individuell tilrettelegging, noe som bør søkes minimert der samme tilgjengelighetsnivå kan sikres gjennom universell utforming.

Vi vil presisere at dette handler om virksomhetens infrastruktur rundt IKT og i liten grad om tilpasning av enkeltarbeidsstasjoner. Dette forholdet understreker viktigheten av at krav om universell utforming må implementeres i lovgivningen om offentlige anskaffelser.

Krav om universell utforming må selvfølgelig også gjelde øvrig utstyr og løsninger som den ansatte må kunne betjene og operere innenfor, for å kunne utføre sitt arbeid, som f.eks. kopimaskiner, heiser, telefonsystemer, adgangskontroller, etc.

Vi viser for øvrig til vedlagt notat om skjermleserproblematikk fra et av våre medlemmer. Han har universell IKT som arbeidsfelt ved universitetet i Tromsø.

LESE- OG SEKRETÆRHJELPSORDNINGEN FOR BLINDE OG SVAKSYNTE

I sin utredning har "hjelpemiddelutvalget" gått inn for at forsøksordningen med funksjonsassistent for funksjonshemmede arbeidstakere skal gjøres til en permanent rettighetsfestet ordning. I dag gis funksjonsassistanse bare til bevegelseshemmede, men utvalget går inn for at ordningen skal utvides til også å omfatte andre grupper funksjonshemmede. Disse forslagene har fått tverrpollitisk tilslutning.

Vi har også gitt vår tilslutning til dette forslaget i vår høringsuttalelse til NOU 2010: 5 "Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud". En utvidelse av funksjonsassistanseordningen vil sikre oss en bedre og mer oversiktlig rett til nødvendig hjelp i arbeidssituasjoner. Vi regner imidlertid med at det til tross for disse positive politiske signalene, vil ta en del tid før bevilgninger og regelverk er på plass. Derfor fremmer vi her forslag til hvordan den gjeldende lese- sekretærhjelps-ordningen for synshemmede kan gjøres til en enda bedre fungerende hjelpeordning for synshemmede i arbeidslivet.

Synshemmede i jobb og utdanning er vanligvis godt utstyrt med hjelpemidler tilpasset synsnedsettelsen. Likevel vil det være en del oppgaver som ikke lar seg løse hensiktsmessig uten seende hjelp. Lese- sekretærhjelpsordningen bidrar til at behov som ikke kan dekkes med teknologiske løsninger, kan ordnes uten at kolleger eller familie må involveres.

Når ordningen først er innvilget, skal brukeren selv avgjøre hva som er nødvendig i forhold til egne behov. Enkel administrasjon og full råderett har gjort denne ordningen til en suksess. Ut fra tilbakemeldinger fra våre medlemmer vil vi imidlertid dra fram tre punkter der ordningen har forbedringspotensiale:

  1. Det må åpnes for muligheter for mer differensiert avlønning.
  2. Forskriften for lese- sekretærhjelpsordningen må revideres slik at den gir en mer dekkende beskrivelse av eventuelle bruksområder.
  3. Kunnskap om regelverket for, og intensjonene bak lese- sekretærhjelpsordningen må spres i hele NAV-systemet slik at praksis blir lik og forutsigbar.
Utfyllende kommentarer

Etter dagens regelverk kan synshemmede bruke kolleger på arbeidsplassen til lese- sekretærhjelp. Disse får da sin ordinære lønn også for slike oppgaver. Men ikke alle er i slike arbeidsforhold at deres behov for lese- sekretærhjelp kan dekkes på denne måten. Da er de henvist til å rekruttere sekretærer etter gjeldende lønnssatser.

Det kreves ingen kvalifikasjoner for å være lese- sekretærhjelp, og følgelig er avlønningen lav. En del av oppdragene for akademikere krever imidlertid kunnskap utover vanlig grunnutdanning. Det er bl.a. tilfelle der fagfeltet har spesielt notasjonsspråk, f.eks. matematikk eller musikk. Oppdragene kan kreve lesing på et fremmed språk, eller gotisk for en historiker. I slike tilfeller er det ofte vanskelig å skaffe lese- sekretærhjelp. Med dagens avlønning kan vi ikke konkurrere lønnsmessig med andre aktuelle arbeidsgivere. Hvis avlønningen kunne diferensieres der det er påkrevet med faglige kunnskaper, ville dette ha forbedret ordningen ytterligere.

Praksis for hvordan lese- sekretærhjelpsordningen forvaltes varierer en del mellom ulike NAV-kontorer. Rådgivere kan ha en restriktiv oppfatning av hvor ordningen kan benyttes, eller hva lese- sekretærhjelpsordningen kan brukes til.

I følge angjeldende forskrift oppfatter vi at brukeren er tilkjent å avgjøre hva som er nødvendig hjelp for å ivareta et arbeidsforhold, eller en studieprogresjon. Rundskrivet som beskriver hva som skal til for å få innvilget lese- sekretærhjelp, har imidlertid eksempler utelukkende knyttet til lesing og skriverelaterte situasjoner. Det fører til at nye brukere som spør seg for, enkelte steder blir instruert om at lese- sekretærhjelps-ordningen bare kan benyttes til det som er eksemplifisert i angjeldende rundskriv.

Vi vil hevde at dette er en tolking av forskriften som er i strid med dens intensjon. En student kan slippe uforholdsmessig tidsbruk om han/hun kan få hjelp til innskanning av tekst. Likeså kan det være praktisk utfordrende å dra på tjenestereise i fremmede omgivelser om en ikke kan benytte lese- sekretærhjelpen til ledsaging når det er påkrevet med forflyttning. Men dette er eksempler på bruk som er avvist av rådgivere ved NAV når potensielle brukere har spurt seg for, fordi disse oppgavene ikke står nevnt i rundskrivet.

Formidling av kunnskap skjer stadig mer visuelt. Dette gjelder utdanning og etterutdanning, samt akademisk påfyll i form av seminarer, kurser etc. Når stoffet formidles via PowerPoint, video eller andre ikkeskriftlige metoder er det nødvendig med synstolkning hvis synshemmede skal kunne delta på så like vilkår som mulig i formidlingssituasjonen.

Dette var bare noen eksempler på situasjoner der den synshemmede kommer til kort om ikke det visuelle formidles. Erfarne brukere av ordningen vil derfor framheve synstolkning som en viktig del av oppgavene som løses med lese- sekretærhjelp.

En revisjon av rundskrivet basert på hvordan ordningen praktiseres i dag av erfarne brukere vil etter vår mening bidra til en mer lik praktisering av ordningen fra fylke til fylke. En slik revisjon vil dermed etter vår oppfattning også kunne bidra til å sikre at lese- sekretærhjelpordningen fungerer optimalt for synshemmede i arbeidslivet.

GENERELT OM HJELPEMIDLER OG STØTTETILTAK

Våre forslag til forbedring av hjelpemiddelformidling og ulike støtteordninger kan samles i følgende punkt:

  1. Nødvendige hjelpemidler må kunne rekvireres når arbeidssøker/arbeidstaker trenger dem.
  2. Støtteordninger må gjøres allment kjent, og utformes slik at de ikke blir system- og stedsavhengige.
Utfyllende kommentarer

Arbeidsgivere venter ikke i månedsvis på at en arbeidssøker skal få utstyr. Manglende hjelpemidler og dårlig oppfølging er videre også ofte en hovedårsak til at synshemmede får problemer med å beholde sitt arbeid, eller få noe fornuftig ut av tiltak de deltar på. Slik bidrar manglende tilrettelegging og systemtreghet til å utestenge og å diskriminere funksjonshemmede på arbeidsmarkedet.

Det må derfor arbeides for å få en enhetlig utforming av ordninger som arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, slik at ordningene på best mulig måte kan styrke våre muligheter til likeverdig deltakelse i arbeidslivet. Jamfør også det vi har skrevet over om lese- sekretærhjelp. Videre må tilretteleggingsgarantien, som arbeidssøkere skal kunne vise arbeidsgivere som en garanti for at de får nødvendige hjelpemidler og tilrettelegginger fra NAV, bli allment kjent og brukt i NAV-systemet.

SLUTTKOMMENTAR

I den siste mannsalderen har både funksjonshemmede selv, arbeidsgivere og politiske beslutningstakere hatt fokus rettet mot tjenester, kompensasjoner og støtteordninger. Dette har bare bidratt til å sementere oppfatningene av funksjons-hemmede som annenrangs arbeidskraft, og bidratt til å gjøre oss avhengige av offentlige støtteordninger og etater.

Forslagene vi har presentert i dette notatet skal bidra til å verne synshemmede mot diskriminering og utestenging på arbeidsmarkedet. Vår funksjonsnedsettelse gir oss ikke nedsatt arbeidsevne, men med det rådende fokus de fleste har på sysselsetting av funksjonshemmede, gjøres vi alt for ofte til mottakere av ulike stønader.

Først fratas fullt arbeidsføre funksjonshemmede muligheten til å delta i arbeidslivet på ordinære vilkår. Så tvinges de inn i et atførings/uføreløp som gradvis gjør dem til klienter og trygdemottakere. Hvis et individ- og sykdomsbasert perspektiv blir enerådende i sysselsettingspolitikken rettet mot funksjonshemmede, kan tiltak som f.eks. de bebudede "smartjobbene" få ikke tilsiktede negative følger for funksjonshemmede. Intensjonen bak ordningen, om å få utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepensjon, er god. Men uten et bevisst fokus på utestengingsmekanismene som rammer funksjonshemmede, kan imidlertid fort slike jobber bli en siste stasjon i en utestengings- og diskrimineringsprosess.

Med hilsen, Magne Bolme Leder, Synshemmede Akademikere

Vedlegg
  1. § 9 definisjon av funksjonshemmet
  2. Notat om bruk av skjermleser