Fremmer likestilling av synshemmede akademikere

Foreningen ble lagt ned i 2020.

Innspill fra SAF til Difi

Synshemmede Akademikere - SAF

Difi's tilsyn for universell utforming av ikt

uu@difi.no

Oslo, 24. september 2018

Oppfølging etter dialogmøtet 5.9.2018, om IKT i opplærings- og utdanningssektoren

Synshemmede Akademikere, SAF, vil takke for invitasjonen til dialogmøtet! Vi synes møtet var konstruktivt, og imøteser gjerne tilsvarende invitasjoner i fremtiden. Imidlertid opplevde vi at det var noe vanskelig å holde fokus underveis, da organisasjonene har svært ulike erfaringer med IKT i opplærings- og utdanningssektoren.

SAF har hatt tilgjengelighet til, og universell utforming av, IKT i høyere utdanning som ett av sine kjerneområder, men har også erfarings- og kunnskapsbasert kompetanse om IKT-utfordringer for synshemmede (elever og foreldre) i grunnopplæringen.

Vi vil derfor be om et separat møte med tilsynet i Difi (gjerne på Skype e.l.), for å diskutere nærmere hvilke utfordringer vi møter og hva vi mener Difi kan/bør fokusere på, både som tilsyn, veileder og pådriver, for at IKT i opplærings- og utdannings-sektoren skal oppfylle kravene om universell utforming innen de gitte fristene.

Som et lite grunnlag for et slikt møte, vil vi nedenfor kort presentere både noen positive erfaringer, store spesifikke utfordringer, litt om generelle utfordringer, og til slutt litt om hva SAF tenker at tilsynet i Difi kan bidra med.

Positive erfaringer

1.1 Økt mulighet for samhandling og tilgang til informasjon og materiell

Så godt som all produksjon av informasjon og lærings- og undervisningsmateriell er nå digitalisert. Dette kommer mange elever og studenter, bl.a. synshemmede, til gode.

1.2 Mindre behov for «enkel» tilrettelegging av fagstoff

Mange digitale tekster, bl.a. fagartikler i ulike databaser, kan leses direkte av synshemmede. Dette kan gjøres enten ved bruk av innstillinger som endrer størrelse, kontrast og farger. eller hjelpemiddelteknologi som forstørrer eller omgjør teksten til punktskrift eller tale.

1.3 Mainstream hjelpemiddelteknologi

Både Apple- og Microsoftenheter leveres med ulike innebygde tilgjengelighets-alternativer. Markedet tilbyr også gratis programvare, som skjermlesere (NVDA).

Til smarttelefoner tilbys i tillegg tredjeparts Apper for økt tilgjengelighet, gratis eller ganske rimelig. Denne alminneliggjøringen har økt allmennhetens bevissthet om ulike tilretteleggingsmuligheter.

1.4 Krav om universell utforming er tatt inn i lov og forskrift

Dette har ført til økt oppmerksomhet og kompetanse.

Utfordringer

2.1 Grunnopplæring

Visualisering og interaktivitet

Visuell tilrettelegging og bruk av interaktive elementer er utfordrende om kravene om universell utforming ikke er tatt hensyn til når læremidler, verktøy, læringsplattformer, o.l. utvikles.

Ulike plattformer for digitale lærebøker

Forlagene utgir digitale lærebøker på egne plattformer. Disse har ulike påloggingssystemer og har ikke standardisert brukergrensesnitt. (Jfr.: Pukstad, Tore og Bråtveit, Tore Johnny (2015): Elektroniske lærebøker - et reelt alternativ for elever med synshemming?, og Hlavaty, Miriam M. M. (2017): Gjennomgang av SLoTs lydbokprodukter - vurdert opp mot et utvalg kommersielle digitale bøker.)

Standardisering haster nå som nye lærebøker produseres iht. nytt læreplanverk.

Vanskelig å bruke LMSer og Apper

Mangelfull universell utforming av både læringsplattformer (LMSer), samt innholdet på disse, og Apper for kommunikasjon mellom skole og hjem, gjør det vanskelig å bruke alternative input- og output-metoder. F.eks. er samhandlings-Appen <<Skolemelding>> vanskelig å bruke med skjermlesere.

2.2 Høyere utdanning

Mangelfull tilgjengelighet til digitale verktøy

Verktøy som LMSer, StudWeb, timeplan, eksamen, booking av grupperom, teamarbeid m.m. kan være vanskelige å bruke med alternative out- og inputmetoder.

Uleselige digitale kompendier

Kompendier settes ofte sammen av innskannede, dårlige kopier, i bildeformat. Teksten er da utilgjengelig for skjermlesere, og umulig å søke i for alle.

Kopibeskyttelse

Digitale fagressurser er underlagt regler om opphavsrett. Mange av disse er kopibeskyttet. Dette innebærer at man ikke får tilgang til innholdet med skjermlesere.

Mangelfull tilgjengelighet til digitale dokumenter

Egenproduserte digitale dokumenter mangle ofte både semantisk oppmerking ( f.eks. overskriftstiler), definering av tekstrekkefølge, alternativ tekst for grafiske elementer og koding av struktur i tabeller.

2.3 Generelle utfordringer

Valg av plattform-løsninger

Ulike leverandører tilbyr plattformer og/eller lisensavtaler som gir tilgang til kontorprogrammer som kjøres på PC/nettbrett og/eller fra nettlesere. Disse inkluderer sky-lagring, teamarbeid og andre verktøy og tjenester, som f.eks. OneDrive og SharePoint.

Tilgjengeligheten til disse er svært varierende.

Mangelfull forankring i strategier og planer

SAF mener at mangelfull forankring av universell utforming av IKT i bl.a. departementet og institusjonsledelser vanskeliggjør og forsinker implementeringen av uu-kravene i opplærings- og utdanningssektoren.

Eksempler:

Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for universitet- og høyskolesektoren, 2017-2021 mangler omtale av / forståelse for universell utforming. Det samme gjelder f.eks. OsloMets Strategi for digital transformasjon 2018-2024.

Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017 - 2021, nevner universell utforming 2 ganger, men viser ikke hvor betydningsfullt universell utforming er for at nye digitale tjenester, verktøy og læremidler skal være tilgjengelige.

Mangelfull kompetanse

hos forlag, utviklere, designere, IT-ansvarlige, innkjøpsansvarlige, undervisnings-personell og elever/studenter.

Så lenge kompetansen om universell utforming av IKT er så lav er det lite sannsynlig at kravene om universell utforming av IKT i opplæringssektoren vil kunne oppfylles innen de gitte fristene.

Ikke obligatorisk pensum

Universell utforming av IKT er i liten grad obligatorisk pensum i relevante utdanninger og emner.

Forslag til tiltak

3.1 Veiledning, informasjon og videreutvikling av forskriften

  • Be Kunnskapsdepartementet og ledelsen ved institusjonene om å la universell utforming være en naturlig og viktig del i overordnede strategier og planer om IKT, samt i oppfølgingsarbeidet av disse og i kvalitetssikringssystemer.

  • Be Kunnskapsdepartementet og ledelsen ved institusjonene om å gjøre universell utforming av IKT til obligatorisk pensum i alle relevante høyere utdanninger og emner. Så lenge studenter, som vil ha behov for slik kompetanse i fremtidig yrkesutøvelse, ikke har uu av IKT som obligatorisk pensum vil det ta lang tid før utviklere, designere, innkjøpere m.fl. helt naturlig lager, og kjøper, universelt utformet IKT til utdanningssektoren.

  • Be Senter for IKT i utdanningen (Utdanningsdirektoratet) om å la universell utforming gjennomsyre alle prosjekter.

  • Be utdanningsinstitusjonene sørge for at kompendier som registreres i Bolk, for KopiNor, er universelt utformet.

  • Veilede produsenter av digitale lærebøker og læremidler til grunnopplæringen, fagskoler og folkehøgskoler, i universell utforming av IKT.

  • Stimulere til standardisering av plattform for digitale læremidler i grunnopplæringen.

  • Stimulere utviklere av plattformer for bl.a. programmer, verktøy, lagring og teamarbeid, til å implementere universell utforming i sine produkter. De som inngår lisensavtalene må også stille uu-krav.

3.2 Kompetanseheving

  • Difi må bistå slik at alle skoler og høyere utdanningsinstitusjoner sørger for opplæring i universell utforming av IKT av både administrative og faglige tilsatte.

  • Difi må samarbeide med skoler, institusjoner og etater om utvikling og testing av nye digitale verktøy og Apper før lansering. Føre effektivt tilsyn med at nye løsninger er universelt utformet før de tas i bruk.

3.3 Kartlegge mulige løsninger for alternativ tilgang til kopibeskyttet fagstoff

Jfr. punktet om kopibeskyttelse.

SAF ser fram til å høre fra dere!

Vennlig hilsen

Roger Riise, leder