Memorandum SAF 1983-2021

Historien, kort fortalt

I 1983 ble Synshemmede Studenters Forening (SSF) stiftet av en gjeng synshemmede studenter hovedsakelig fra Universitetet i Oslo. Dette var den første rene interessepolitiske organisasjonen av funksjonshemmede i Norge. Den ble raskt landsomfattende, fikk tre lokalforeninger (Bergen, Oslo og Tromsø) og hadde politiske arbeidsutvalg innen utdanning, arbeid, IKT og diskriminering. Utviklingen gjorde det nødvendig med flere navnebytter, først til SSHF (Synshemmede Studenter og Høyere utdannedes Forening) i 1987, så til SAF (Synshemmede Akademikeres Forening) i 2001 og til Synshemmede Akademikere i 2010. Vi endret imidlertid ikke forkortelsen og logoen, da SAF nå var en veletablert forkortelse blant våre etter hvert utallige samarbeidspartnere.

Problematikken for synshemmede i høyere utdanning på 70- og 80-tallet, som utløste behovet for en interessepolitisk organisasjon, var mangelen på studielitteratur i tilgjengelig form, mangel på tilrettelagte leseplasser og tilfredsstillende studiefinansiering. Det var den gang Huseby utdanningssenter og Norges Blindeforbund (NBF) som produserte og lånte ut tilrettelagt studielitteratur, men omfanget var utilstrekkelig. Synshemmede studenter opplevde ofte at studieprogresjonen ble forsinket pga. manglende kapasitet hos Blindeforbundet.

Etter hvert som flere synshemmede akademikere kom over i jobb, gjaldt de samme problemene i arbeidslivet. Som yrkesaktive hadde vi heller ingen rett til å få produsert faglitteratur som lydbøker eller i punktskrift. Også regelverket for å få synstekniske hjelpemidler var utformet slik at vi i realiteten var forhindret fra å gjøre karriere i arbeidslivet; utlån av hjelpemidler kunne først godkjennes etter at man hadde fått arbeid. Dessuten var arbeidsgivere forpliktet til å delfinansiere nødvendige hjelpemidler. På tross av dette kom flere av oss i jobb, men noe måtte gjøres! Vi søkte samarbeid med studentorganisasjonene og med fagbevegelsen, drev lobbyvirksomhet overfor politikere og skrev høringsuttalelser. Foreningen vokste og hadde på det meste 150 medlemmer. I perioden §§1997 - 2016§ fikk vi statlig driftstilskudd, samt tilskudd til flere likemannsprosjekter. Dette gjorde at vi, som en liten, landsomfattende organisasjon kunne skape et godt samarbeid og gode utviklingsmuligheter gjennom jevnlige møter og seminarer.

SSF protesterte mot at synshemmede og andre funksjonshemmede systematisk var henvist til sosialdepartementet med all problematikk. Vår gruppe var utelatt fra generell lovgiving som omfattet utdanning og arbeidsliv. En stor innsats ble lagt ned for å få innpass og til å gi høringsuttalelser til offentlige rapporter, utredninger, stortingsmeldinger, m.m. På den måten fikk vi satt våre krav til likestilling på dagsordenen og bidro dermed til endringer i lover og forskrifter.

SAF var siden midten av 1990 tallet en aktiv, kompromissløs og sentral pådriver for å innføre og styrke diskrimineringsvernet for funksjonshemmede, både i en egen anti-diskrimineringslov og i annen lovgivning som f.eks. Loven om offentlige anskaffelser.

Da datamaskinen gjorde sitt inntog på læresteder og i arbeidslivet, var SAF tidlig ute med å ta det nye verktøyet i bruk i organisasjonsarbeidet. I 1993 opprettet vi en e-postliste som åpnet muligheten for at flere medlemmer kunne delta i SAFs politiske arbeid, uavhengig av bosted. Mange var aktive. Mye energi ble lagt ned for å forhindre at utviklingen av datateknologien skapte nye barrierer i utdanning og arbeidsliv, og ga synshemmede likeverdige studie- og arbeidsforhold.

På årsmøtet 13. september 2020 ble det satt sluttstrek, og organisasjonen ble formelt oppløst i 2021. De fleste av foreningens medlemmer var nå vel inne i arbeidslivet, og flere var blitt pensjonister. Nyrekruttering var utfordrende etter at statstilskuddet falt bort og vi ikke lenger hadde økonomi til fysiske arrangementer. SAF har gått over i historien.

For oss som har bidratt, har den politiske innsatsen vært givende, og på flere områder har den båret frukter både for synshemmede og for andre studenter og akademikere med nedsatt funksjonsevne. Vi vil derfor gjerne dele noen av våre viktigste likestillingskamper i denne «sluttrapporten».

Likestillingssaker SAF har vært spesielt opptatt av

Studielitteratur

På 1980-tallet lyktes NBF i å få staten til å overta NBFs bibliotektjeneste til synshemmede, og i 1989 var statsovertakelsen et faktum. I forkant av overtakelsen tok SAF grep for å opprettholde Studiebiblioteket som stod for produksjon og utlån av faglitteratur til synshemmede studenter. I 1988 skrev vi både til Kultur- og vitenskapsdepartementet (KVD) og Kirke- og undervisningskomiteen (KU) på Stortinget. I tillegg hadde vi møte med medlemmer av KU-komitéen om saken. Kravet var at Studiebiblioteket ikke måtte bli forankret i KVDs kulturavdeling som resten av bibliotektjenesten til synshemmede, men skilles ut og forankres økonomisk og administrativt i KVDs universitets- og høgskoleavdeling. I sin innstilling ba Kirke- og undervisningskomiteen KVD om å vurdere dette, og slik oppnådde vi at Studiebiblioteket ble opprettholdt. Vi oppnådde imidlertid ikke at det ble forankret i universitets- og høgskoleavdelingen i KVD. Da Norsk Lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) så dagens lys i 1989, ble hele bibliotektjenesten underlagt Kulturavdelingen. På den måten fikk Studiebiblioteket i alle fall plass i riktig departement, om enn ikke i riktig avdeling. Gleden over dette ble imidlertid kortvarig. Da KVD ble delt i 1990 fulgte Studiebiblioteket med resten av NLB til Kirke- og kulturdepartementet (KKD).

Da Studiebiblioteket ble flyttet til NLB, kom ikke musikk- og fysioterapistudentene med. Årsaken var at disse studentene til da hadde fått sin bibliotektjeneste dekket på Huseby utdanningssenter for synshemmede. Høsten 1989 ønsket imidlertid Huseby at NLB skulle overta bibliotektjenesten også til disse studentene, og høsten 89 ble NLB invitert til et møte på Huseby der dette kom til uttrykk. SSHF ønsket også dette, og i mars 1990 skrev vi et brev til NLB der vi oppfordret dem til å overta. Allerede en måned etter skrev NLB til Kirke- og kulturdepartementet at de var villig til å overta bibliotektjenesten til musikk- og fysioterapistudentene. I brevet fremkom det at overtakelsen forutsatte at de fikk tildelt nødvendige økonomiske og faglige ressurser. I mai arrangerte SAF en musikkonferanse på Norges musikkhøgskole. Der ble det utarbeidet en resolusjon der det nok en gang ble understreket at ansvaret for musikkstudentene måtte flyttes til NLB. Resolusjonen ble sendt til Utdannings- og Forskningsdepartementet, Kirke- og Kulturdepartementet, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Huseby utdanningssenter for synshemmede.

I 1993 var NLBs overtakelse av musikk- og fysioterapistudenter et faktum, og med det var endelig alle synshemmede studenter i høyere utdanning plassert i riktig bibliotek.

Fra sin spede begynnelse hadde altså foreningen mye å engasjere seg i:

  • Økt, og raskere, produksjon av tilrettelagt studielitteratur

  • Bedre kvalitet på produksjonen

  • Utvide produksjonsretten til å gjelde tilvalgslitteratur

  • Utvide produksjonsretten til å gjelde yrkesaktive

Senere ble oppmerksomheten rettet mot:

  • Endre produksjone av faglitteratur fra innleste lydbøker til lydbøker/tekstbøker med syntetisk tale for å øke volumet og redusere produksjonskostnadene

  • Legge Studiebiblioteket inn under Universitetsbiblioteket

  • Gi synshemmede studenter og yrkesaktive rett til å låne kopibeskyttet elektronisk maskinlesbar faglitteratur ved universitets- og høgskolebibliotek og Nasjonalbiblioteket

For at synshemmede skulle få likeverdig tilgang til faglitteratur som andre akademikere, har mange i SAF gjort en betydelig innsats. Her var Norsk Studentunion (NSU) en viktig samarbeidspartner. I 2005 fikk de Kunnskapsdepartementet til å nedsette en arbeidsgruppe som skulle kartlegge og vurdere hvordan situasjoner med studielitteratur var for synshemmede studenter. To av 11 oppnevnte medlemmer i arbeidsgruppen kom fra SAF, og i 2007 forelå rapporten «Tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger».

I ettertid kan vi si at dette er blitt SAF-historisk, siden det er det eneste arbeidet hvor SAF-medlemmer har fått betalt for å bidra med sin kompetanse.

Rapporten ble en viktig referansekilde i årene som fulgte. I kjølvannet lagde SAF, Norsk Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatterforening, Pensumtjeneste og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek en ny rapport om <<Kommersielt tilgjengelig litteratur for syns- og lesehemmede>> §§Jeg finner ikke rapporten§§ .

SAF har gjennom mange år jobbet for økt likestilling ved bedre og større tilgang til faglitteratur. Arbeidet har gitt resultatet, selv om vi har kommet helt i mål. Best av alt er det kanskje at vi har vunnet stort gehør for denne likestillingskampen, både i studentorganisasjoner, i utdanningssektoren, blant politikere, i forskningsmiljøer og hos andre organisasjoner av funksjonshemmede. §§Hittil har imidlertid fagbevegelsen dessverre vært mer lunken.§ (Skal dette underbygges?)

Studiefinansiering

Dette var en av de første likestillingskravene SAF tok fatt på. Vi ville ikke lenger være gratispassasjer (motta trygd), men låntakere som alle andre studenter. Å motta trygd under studier innebar en overprøving av funksjonshemmedes studievalg, dvs. <<om attføringsopplegget var hensiktsmessig og nødvendig for å få høvelig arbeid>>. Til tross for denne forskjellsbehandlingen, sammenliknet med ikke-funksjonshemmede studenter, møtte SAF først en del motstand mot vårt likestillingskrav fra NSU og andre organisasjoner av funksjonshemmede, men med tiden snudde de.

En likeverdig ordning for studiefinansiering var for SAF bl.a. fullstipendiering av merstudietid pga. funksjonshemmende barrierer i læringsmiljøet og kompensasjon for reduserte muligheter til betalt arbeid i sommermånedene.

Gjennom sitt politiske arbeid fikk SAF etter hvert bred støtte og i §§2011 (?)§ kom det endelige gjennombruddet. Siden da har studiefinansieringsordningen gjort det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å velge, og gjennomføre, studier uten forhåndsgodkjenning av NAV.

Utdrag fra gjeldende Forskrift om utdanningsstøtte

§ 70. Antall studiepoeng eller år med lån og stipend

Lån og stipend kan gis utover grensene i første ledd når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår:

  1. Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne

§ 73. Lån og stipend i 12 måneder for søkere med nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har rett til lån og stipend i 12 måneder per studieår. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal utdanningsprogresjon.

§ 83. Tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend som i studieåret 2021 - 2022 er 3 922 kr per måned. Stipendet kan gis i 12 måneder per studieår.

Lese- og sekretærhjelpsordningen

Dette har vært en viktig ordning for å kompensere for barrierer synshemmede studenter og yrkesaktive møter. Vi har bidratt til å forbedre og utvide rammene for ordningen, gjennom mange små skritt der grensene har vært tøyd og debattert. Først fikk vi gjennom at ordningen kunne brukes utenfor hjemstedet nasjonalt, senere utenlands, hvilket bidro til at synshemmede kunne delta på faglige konferanser på lik linje med kollegaer. Så til samme form for bruk for organisatorisk og politisk virksomhet. Siste framstøt i 2016, der vi i møte med arbeids- og kommunaldepartementet satte fokus på at det var en aldersgrense på 67 år for ordningen, mens grensen for yrkesaktive var 70 år.

Hjelpemiddelformidling

I tidsrommet 1991-1994 gjennomførte SAF to prosjekter der fokus var på hjelpemiddelformidling. Vi hadde møter med Sandfallet ungdomsskole, Senter for yrkesrettet attføring (SYA), Tambartun utdanningssenter, Huseby utdanningssenter, Sunnås sykehus, Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket. To rapporter ble laget, <<Formidling av avanserte hjelpemidler til synshemmede>> (1992) og §§<<-->>§ (1994). Disse ble oversendt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement, som hadde bevilget prosjektmidlene. I etterkant av prosjektene ble ordningen med brukerpass etablert, noe som forenklet tilgangen til hjelpemidler.

Fremdeles er det imidlertid flere sider ved hjelpemiddelformidlingen som gjør at synshemmede ikke er fullt likestilt med andre studenter og yrkesaktive. Dette gjelder særlig:

  • Manglende midlertidig utlån av hjelpemidler når et hjelpemiddel er til reparasjon

  • Manglende automatisk fornyelse av datatekniske hjelpemidler, f.eks. programvare, når nye versjoner lanseres

Arbeidsgiveres (1/2)G-ansvar for hjelpemidler

Tidligere var det lovfestet at tilrettelegging av arbeidsplass, inklusive hjelpemidler, måtte delfinansieres av arbeidsgiver med (1/2) ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I forarbeidene til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble fjerning av arbeidsgivers ansvar for delfinansiering av hjelpemidler satt på kartet, men saken ble ikke fulgt opp.

SAF gjorde et stort arbeid, som startet i 1998 med et innlegg i Dagbladet fra ett enkeltmedlem, for å få fjernet arbeidsgiveres urimelige plikt til delfinansiering av hjelpemidler. SAF beredte grunnen og i statsbudsjettet for 2004, kom det forslag om å fjerne arbeidsgiveres egenandel på (1/2)G på hjelpemidler utlånt til mennesker med funksjonsnedsettelser på arbeidsplassen. I §§...§ ble plikten strøket.

Antidiskrimineringslovgivning

SAF har kommet med uttalelser til, og deltatt aktivt i debatten om, forarbeidene til loven, lovutkastet, lovendringer og IKT-forskriften. Forskriften var kraftig forsinket, og det var etter at SAF sendte brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget at den endelig kom på høring i november 2012.

Særlig når det gjaldt å belyse mangler i IKT-forskriften bidro SAF aktivt. Vi mente at:

  • Opplærings- og utdanningssektoren måtte innlemmes (gjennomslag i 2018)

  • Arbeidslivet måtte innlemmes §§(I 2019)§

Høyere utdanning

SAF har helt siden starten i 1983 jobbet for likestilling for studenter med nedsatt funksjonsevne. Vårt arbeid har bidratt til:

  • innføring av handlingsplaner for funksjonshemmede studenter

  • prosjektet <<Universitetet for alle>> i regi av Delta-senteret (senere Bufdir)

  • opprettelse av rådgivningstjenester

  • at Kunnskapsdepartementet opprettet en Nasjonal pådriverenhet i høyere utdanning, nå avdeling Universell i Direktoratet for høyere utdanning og kvalitet

  • at universitets- og høyskoleloven har innlemmet rettigheter for studenter med nedsatt funksjonsevne, bl.a. i Læringsmiljøparagrafen (§ 4-3), hvor det i pkt. (1) står at <<Utformingen av det fysiske læringsmiljøet skal, så langt det er mulig og rimelig, skje i henhold til krav om universell utforming, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 17>>

  • utvidelse av IKT-forskriften til Likestillings- og diskrimineringsloven

Arbeidsliv

SAF har i en årrekke vært en pådriver for likestilling for synshemmede i arbeidslivet. Vi har sloss mot diskriminering ved ansettelser pga. funksjonsnedsettelse, for trainee-stillinger fremfor §§arbeid for trygd (?)§, og som nevnt for fjerning av (1/2)G og bedre hjelpemiddelformidling.

SAF har avholdt to likemannskonferanser om arbeidslivet. Den første i 1997 «Fra utdanning til arbeid» og den andre i 2007 «Hvem er vi? - og er det det vi vil være?» Etter konferansen i 1997 ble det utarbeidet en informasjons- og faktamappe for jobbsøkere og arbeidstakere.

Vår siste store innsats for likestilling på arbeidsplassen var at IKT-forskriften i Likestillings- og diskrimineringsloven må utvides til å gjelde arbeidslivet. Etter påtrykk fra SAF er det bevilget penger til en konsekvensutredning om implementering av krav til universell utforming i arbeidslivet. Vi har fått bragt på det rene at det er gjennomført en juridisk utredning, av advokatfirmaet Kluge, som ikke er offentlig enda. Det jobbes nå med denne og det vurderes hvilke anbefalinger som skal gis til departementet.

Avslutning

Som tidligere SAF-medlemmer er vi stolte av hva vi har fått til. Vi er fortsatt samfunnsengasjerte og vil enkeltvis følge nøye med på utvikling framover mot et mer likestilt Norge.

Vi har lagt mye arbeid ned i å dokumentere arbeidet vårt. Interesserte kan lese årsmeldingene.