Else Momrak Haugann til minne

Else ble født 12. februar 1947. Hun døde 27. januar 2014.

Else viet store deler av sitt liv til likestillingsarbeid for synshemmede studenter.

Elses interessepolitiske karriere startet for 40 år siden i år. Som hovedfagsstudent ved Statens spesiallærerhøgskole, kom Else i 1974 med i Norges Blindeforbunds utvalg for svaksyntes problemer. Siden 3 av 4 i utvalget var studenter, bestemte de seg for å søke midler til å arrangere den første utdanningskonferansen for synshemmede studenter. Den ble avholdt i 1975 med 33 deltakere. Det viktigste med konferansen var, ifølge Else selv, ikke resolusjonene som ble vedtatt: «det blei stort sett med det gamle», men at synshemmede studenter for første gang hadde fått et forum hvor man kunne lære av hverandre og oppleve at man ikke var alene om å møte hindringer. Den var også viktig for å utvikle gruppeidentitet som synshemmede studenter.

Else innledet på den neste konferansen i 1979 som samlet 28 studenter. Grunnlaget var lagt for studentenes videre interessekamp, og Else var alltid engasjert i den.

Else tok hovedfagseksamen i 1976, og hovedfagsoppgaven het Blind og svaksynt ungdoms vurdering av skulegangen sin.

Else jobbet deretter som høyskolelektor ved Statens spesiallærerskole, hvor hun ble linjeleder for synslinja. Hun satte i gang prosjektet «Blinde og svaksynte i høgre utdanning», og dette var den første studien som er gjort av situasjonen for synshemmede studenter. Flere av oss i SAF husker at vi ble intervjuet av Else eller hennes studenter. Det var også Else som i 1980 fikk i stand det første kurset i studieteknikk for synshemmede studenter. Else ble også en pioner i internasjonal sammenheng, for på denne tiden ble de første internasjonale konferansene om funksjonshemmede studenter
arrangert.

Else var opptatt av formidling og nøyde seg ikke med å presentere funnene i rapport og fagtidsskrift. I en serie velskrevne og lett forståelige artikler i Norges Blinde i 1982-84, tok Else for seg de prinsipielle spørsmålene, ga et historisk tilbakeblikk og trakk linjene fra de første synshemmede studentene fram til åttitallet hvor antallet var steget til godt over 60. Et tema som gikk igjen, og fortsatt er aktuelt, var tilgang på studielitteratur.

I 1993 tok Else over stillingen som konsulent for funksjonshemmede studenter ved Universitetet i Oslo, UiO. Hun fikk oppleve en hel liten revolusjon da Konsulenttjenesten, etter å ha fristet en nærmest bortgjemt tilværelse i Brakke D på Nedre Blindern, flyttet over veien, opp i «maktens høyborg» inn i den sentrale studieadministrasjonen, hvor Else ble leder for en hel liten stab

I 1995 ble den første nasjonale konferansen om funksjonshemmede i høyere utdanning arrangert. UiO med Else i spissen fikk ansvaret for gjennomføringen av konferansen som samlet representanter fra høyere
læresteder fra hele landet.

Da utdannings- og forskningsdepartementet ville opprette en nasjonal pådriverenhet for tilgjengelighet for funksjonshemmede i høyere utdanning, var Else selvfølgelig også på banen. Etter søknadsrunden ble NTNU tildelt denne oppgaven, og har siden 2003 ivaretatt den på en utmerket måte. Imidlertid har Else alltid vært en sentral samarbeidspartner for dem i deres nasjonale, og internasjonale, arbeid for funksjonshemmede studenter. De siste årene ble også deler av hennes stilling øremerket oppgaver knyttet til arbeidet for Universell, som nå er navnet på den nasjonale pådriverenheten.

Etter initiativ fra Norsk Studentunion opprettet Utdannings- og forskningsdepartementet i 2005 en arbeidsgruppe for å kartlegge studielitteratursituasjonen for syns- og lesehemmede studenter og foreslå forbedringstiltak. Else var én av representantene fra UiO i arbeidsgruppen,
som avleverte rapporten til departementet i 2007.

Det var aldri noen selvfølge at Else skulle bli medlem av SAF. Else hadde stor tro på at det var viktig at alle synshemmede sto sammen. Desto stoltere kan vi være over at hun valgte å bli medlem i SAF.

Elses engasjement for synshemmede og funksjonshemmede studenter er unikt. Hun nøt stor respekt blant sine kolleger i hele Norge. Else hadde stor tro på at fornuften seirer, og på sin blide og rolige måte klarte hun nesten å overbevise oss alle om at slik må det være.

Else hadde også et stort engasjement for funksjonshemmedes interessekamp generelt, og for funksjonshemmede kvinner spesielt. Else spilte en helt sentral rolle i både FFOs og NBFs kvinneutvalg.

Det blir et stort savn å ikke lenger ha Else med i arbeidet for likestilling av studenter med og uten funksjonsnedsettelser. Vi takker henne inderlig for det enorme arbeidet hun har bidratt med. Else har lært oss masse, vært en meget empatisk medspiller, og vil fortsette å være et stort forbilde for oss.

Siri Kessel, Otto Prytz og Berit Vegheim

Bisettelsen finner sted i Lovisenberg kirke torsdag 6. februar, kl. 13.30

Else ønsket ikke blomster, men gave til Leger uten grenser.

Gaven kan gis i kirken eller på konto nr. 5010.05.47500.

Kommentarer er stengt.