6. mai 1998 var det igjen åpen dag ved Huseby kompetansesenter. SSHF var arrangementsansvarlig, og vi hadde innbudt Lars Ødegaard, medlem av verdikommisjonens råd, til å innlede.
Lars Ødegaard er ikke bare medlem av kommisjonen. Han er generalsekretær i Norges Handikapforbund, nestleder i Forbrukerrådet og har tidligere sittet i Lønning II-utvalget, som utredet prioriteringer i helsetjenesten. I tillegg er han også med i Rådet for funksjonshemmede.
Grunnen til at vi valgte nettopp ham, er at han for et par måneder siden skrev til 102 organisasjoner av funksjonshemmede og ba om innspill, som han så kunne ta med seg til kommisjonen. Styret i SSHF så på dette som så interessant at vi ønsket å gjøre problemstillinger rundt verdikommisjonen til tema for en åpen dag. Det skulle jo interessere andre enn oss SSHFere også, tenkte vi. [Se: Ødegaards brev.]
Og det kom da noen. Vi var nærmere tjue stykker som samlet oss i seminarrommet. Vi hadde hatt plass til et større publikum, men mai er en vanskelig måned å samle folk på, og når vi dessuten vet at sju av de frammøtte hadde ordet til debatt etter at Lars Ødegaar hadde levert sin innledning, skal vi vel være tilfredse.
Dette oppsettet tar ikke sikte på å sammenfatte innledning og diskusjon. Lars rakk å komme inn på mange tema i sin tre kvarter lange innledning. Han trakk paralleller mellom situasjonen for funksjonshemmede i dag og situasjonen i kvinnebevegelsen ved starten av 70-tallet. Med ettertrykk listet han opp hvordan rettigheter som enhver anser selvsagte i dag, ikke er selvfølgelige for funksjonshemmede. Mange må gå på toalettet når det passer personell i hjemmetjenesten, mange får transport når det passer transporttjenetten (og er ikke alltid i rute), og inntak av måltider, det å stå opp om morgenen og legge seg om kvelden og andre ting som er selvsagte for de fleste, må skje når tjenesteapparatet kan det, ikke når den funksjonshemmede selv har behov for det.
Verdikommisjonen teller i alt 49 medlemmer. Det må likevel ikke bli et mål at alle kommisjonsmedlemmene skal bli enige om alt. Enighet og konsensus er så visst ingen garanti for utvikling og debatt. Lars Ødegaard framhevet at det er mange likhetspunkter mellom situasjonen blant funksjonshemmede og den blant innvandrere. Hvordan en bruker språket har også betydning for hvilke holdninger og verdier som formidles. Ofte hører vi uttrykk som de funksjonshemmede i motsetning til oss andre eller oss funksjonsfriske . En funksjonshemming er absolutt ikke det samme som en sykdom, slik denne begrepsbruken vil gi en forestilling om. Innlederen hadde også en visitt innom hvordan funksjonshemmede selv presenterer seg og sin situasjon. Vel kan organisasjonene av funksjonshemmede ha det økonomisk vanskelig, og bedre er det ikke blitt i seinere år. Men det kan ikke forsvare at organisasjonene stakkarsliggjør den gruppen de hevder å representere. Den organisasjonen Ødegaard representerer, driver også lotteri - kanskje den minst lønnsomme innsamlingsformen - men det må ikke føre til formidling av holdninger som stakkarsliggjør gruppen. Mot slutten av kvelden framhevet Lars Ødegaard at han var stolt over de ungdommene i Norges Handikapforbund som lenker seg fast til trikken eller til inngangsdøra til Sosial- og helsedepartementet for å synliggjøre tilgjengelighetsprobleme. Slike aksjonsformer er nødvendige, mente han, men de gjør ikke mer byråkratisk og langsiktig påvirkningsarbeid overflødig.
Debatten etterpå var livlig, ikke på grunn av uenighet, men på grunn av engasjement. Arrangøren hadde ikke ønsket å strukturere debatten for sterkt, og det satte debattantene tydeligvis pris på. Enkelte var småfilosofiske, andre var opptatt av språket som holdningsformidler, atter andre hvordan interesseorgaisatorisk profil plaserer den gruppa organisasjonen hevder å representere. Vi kunne nok ha fortsatt til dørene ble stengt om det ikke var fordi Lars Ødegaard måtte reise hjem til Gjerdrum, der han hadde en annen avtale samme kveld.
Det skal også nevnes at før vi tok fatt på temaet, fikk vi en presentasjon av den informasjons- og faktapermen som SSHF har fått utarbeidet etter likemannskonferansen i fjor høst. Kathrine Krydsby og Berit Vegheim har redigert materialet, og permen er blitt et riktig praktverk. Den blir sikkert omtalt annetsteds i dette numret av SSHF-nytt, men jeg har lyst til å røpe at Sosial- og helsedepartementet allerede har bestilt tre eksemplarer av den. [Se: Informasjon og faktamappe ...]
Mange har vært skeptiske til fenomenet verdikommisjonen, og med god grunn. Men den kan vise seg å bli et godt debattforum, gitt at personer og organisasjoner er i stand til å gi den oppegående innspill. Etter møtet på Huseby har det slått noen av oss at Lars Ødegaard kanskje har en ensom jobb der. SSHF vil derfor sende ham et brev, der vi kaster fram ideen om å sette ned en arbeidsgruppe av oppegående funksjonshemmede som han kan rådføre seg med under arbeidet i kommisjonen. Slår ideen an, kan SSHF stille med et par stykker til arbeidsgruppa. Så langt har ikke mange av de organisasjonene han skrev til hørt av seg: Pr. 6. mai hadde han fått svar fra bare sju organisasjoner. Men det blir nok flere. Jeg vet iallfall om en organisasjon til.
Oslo i mai 1998.
Knut Prytz
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]