[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]

Magistadutvalgets første delinnstilling

Oslo, 29. juni 1992

Høringsuttalelse til "Leve og lære - om utdanningsfinansiering og studentvelferd"

1. Målsetningen med studiefinansieringen.

SSHF er oppmerksom på at utvalget på grunn av tidsnød har måttet utsette behandlingen av deler av sitt mandat, deriblant forholdene for funksjonshemmede studenter, til en oppfølgende innstilling. Dette er forståelig og akseptabelt, men vi mener likevel at spørsmålet kunne vært tatt opp under drøftingen av det prinsipielle grunnlaget for studiefinansieringen. Utvalget uttaler: "Utvalget vil presisere at tiltak innen studiefinansieringen for å bedre effektiviteten ikke må undergrave målet om lik rett til utdanning. Dette betyr at det sosiale aspektet må ligge i bunnen uansett ordning" (s. 15). SSHF er glad for denne presiseringen, men vi mener at funksjonshemede burde vært nevnt som en av de relevante grupper når det gjelder lik rett til utdanning, og som det sosiale aspektet må gjøres gjeldende for. Den samme manlende omtale av funksjonshemmede gjentar seg i diskusjonen om de ulike målsetninger og forholdet mellom dem i kapitel 3 i innstillingen.

SSHF har alltid lagt størst vekt på en individrettslig eller menneskerettsbasert begrunnelse for sitt standpunkt til studiefinansieringen. Vi mener imidlertid at det i den endelige innstillingen bør uttrykkes som en målsetning at flest mulig funskjonshemmede som har interesser og anlegg for det, blir rekruttert til høyere utdanning, også på grunn av de samfunnsmessig gunstige effektene av dette. Det bør spesielt pekes på den store effekten på sysselsettingsmulighetene høyere utdanning har spesielt for funksjonshemmede, og på den særlig store betydningen yrkesdeltagelse har for livsstandarden til denne gruppen.

2. SSHF's syn på utvalgets forslag.

SSHF er enig i utvalgets målsetning om å konsentrere subsidieringen til selve studieperioden. Vi mener at dette prinsippet må legges til grunn også i studiefinansieringen for funksjonshemmede. Økte stipendandeler og opptrapping av stipendandelen i løpet av studiet er tiltak som også vil komme funksjonshemmede studenter til gode. Vi synes imidlertid stipendandelen fremdeles er for lav. Vi støtter også en sanering av særstipendiene generelt. Vi mener imidlertid at gruppen funskjonshemmede er avhengig av særstipendiering for å få en tilfredsstillende studiefinansiering. Vi merker oss at en av utvalgets begrunnelser for å overføre midler fra særstipendier til en økning av de generelle stipendiene er at " - utdanningsstipendiet når i større utstrekning utsatte grupper enn særstipendiene". Vi går derfor ut fra at utvalget kan akseptere at særstipendier brukes når det er nødvendig for å ivareta utsatte grupper som funskjonshemmede.

SSHF er betenkt over den sterke betoningen av at studier skal gjennomføres på normert tid. Videre er vi kritiske til mindretallets forslag om å innføre renter i studietiden. Funksjonshemmede vil være en av de gruppene som vil bli rammet hardest av disse tiltakene. Vi krever imidlertid innført ordninger som eventuelt vil nøytralisere de negative virkningene for vår gruppe.

3. SSHF's krav til studiefinansiering for funksjonshemmede.

SSHF opprettholder sine tidligere krav til studiefinansiering for funksjonshemmede:

Vi viser i den forbindelse spesielt til brev til Kultur- og vitenskapsdepartementet 12/6 1989, hvor disse kravene er fremsatt og begrunnet. I lys av utvalgets innstilling vil vi i tillegg bemerke følgende:

4. Økonomiske konsekvenser

SSHF merker seg at utvalget i sin analyse av de økonomiske konsekvensene ved omlegging av studiefinansieringen har lagt stor vekt på å forsøke å beregne omfordelingsgevinster som vil kompensere for de økte utgiftene innen studiefinansieringen isolert sett. Vi er overbevist om at en tilsvarende helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvenser av en forbedring av studiefinansieringen for funskjonshemmede vil vise et meget positivt resultat. Betrakter man derimot kostnadene innenfor Lånekassen isolert, kan man selvfølgelig ikke vente å finne annet enn økte utgiftsposter. Ved et slikt forsøk på en helhetlig analyse må det legges vekt på følgende punkter:

Det er verdt å merke seg at alle de faktorene som er nevnt, vil være relevante uavhenig av det omfanget en evuentuell studiefinlansieringsordning for funksjonshemmede får, og at eventuelle atferdsendringer som følge av ordningen vil forsterke de positive effektene av disse faktorene. På minussiden i regnskapet vil komme utgifter til tilrettelegging av studier og arbeidsplasser for funskjonshemmede (bygningsmessig tilrettelegging, lese- og sekretærhjelp, litteratur på lyd og i blindeskrift, døvetolking, ekstraundervisning tekniske hjelpemidler etc.). Vi tror imidlertid de besparelsene som ordningen kan gi, langt vil overstige disse utgiftene. Den eneste atferdsendringen som kan slå negativt ut, er at en del vil velge en lengre utdannelse enn det som er strengt nødvendig for å komme i arbeid. Vi mener at det må være en selvfølgelig rettighet i et samfunn som det norske å kunne foreta slike valg, og vi kan vanskelig se at utvalget har noen grunn til å se på slike effekter som negative, ettersom det i andre sammenhenger er opptatt av å stimulere studentene generelt til å velge langvarige utdannelser.

Vennlig hilsen
Gudmund Rømmesmo, nestleder
Jørund Gåsemyr, studiefinansieringsutvalget

[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]


21.3.1997 © Synshemmede Akademikeres Forening, SAF.
Postboks 5911, Majorstua, 0308 Oslo
e-post adresse: post@saf-org.no
Kontakt vevansvarlig: webmaster@saf-org.no