[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]
Kommentar fra web-ansvarlige: Buer-utvalgets innstilling finnes her: KUF - NOU 1997:25.
SSHF Synshemmede Studenter og Høyere utdannedes Forening legger med dette frem sin høringsuttalelse til Buer-utvalgets innstilling "ny kompetanse"
Synshemmede Studenter og Høyere Utdannedes Forening er en landsomfattende interessepolitisk organisasjon som arbeider for interessene til synshemmede som er i, eller har tatt høyere utdanning. For mer informasjon om foreningen henvises til vedlagte brosjyre.
I innstillingen legges det vekt på at livslang læring og kompetanseutvikling skal gjelde hele befolkningen. Funksjonshemmede blir berørt av alle forslagene i innstillingen på lik linje med alle andre, og en skulle derfor vente å finne funksjonshemmede omtalt under hver av underpunktene. Eksempelvis burde spørsmålet om økonomisk kompensasjon for merstudietid som skyldes funksjonshemming være behandlet under kap. 4.7 og forslag 9. Dette perspektivet savnes i innstillingen. Funksjonshemmede er henvist til et eget underkappittel, og her blir det stort sett tatt opp problemstillinger i forhold til funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet. Problemstillingene er viktige nok, men funksjonshemmede finnes også innenfor arbeidslivet og innen utdanningssystemet.
For at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter til å delta i faglig oppdatering og kompetanseutvikling må visse grunnleggende forutsetninger være oppfylt. Vi tenker her blant annet på at behovet for fag- og studielitteratur i tilrettelagt form for synshemmede må være dekket. På området informasjonsteknologi kan synshemmede bli utestengt fra de nye mulighetene denne teknologien gir i utdanningssektoren fordi programvaren har et grafisk grensesnitt. Vi kommer tilbake til dette i punktene nedenfor.
Forslag 1 systemer for dokumentasjon av realkompetanse Det må sørges for at funksjonshemmede får dokumentert sin realkompetanse på lik linje med alle andre.
Det bør taes hensyn til at det å være funksjonshemmet og klare en jobb eller et studium i seg selv innebærer en realkompetanse som ikke andre har, og som bør telle med. I tillegg kan det hende at kurser og liknende som arbeidsgiver arrangerer kan være så dårlig tilrettelagt at funksjonshemmede må delta på egne kurser. Synshemmede fysioterapeuter arrangerer eksempelvis egne etterutdanningskurs. Også denne realkompetanse må det utvikles dokumentasjonssystemer for, og arrangørene av slike kurs må trekkes med i utviklingen av slike systemer.
Forslag 7. Lovfestet rett til utdanningspermisjon Det finnes mange grader av funksjonshemming. For en del personers vedkommende vil funksjonshemmingen innebære at en bruker lengre tid på utdanningen enn andre. Det bør derfor lovfestes at funksjonshemmede skal ha rett til å kunne ta ut lengre permisjon som følge av sin funksjonshemming.
Forslag 9 Generell gjennomgang av reglene i statens lånekasse Som nevnt under kommentarene til forslag 7 kan enkelte funksjonshemmede bruke lengre tid på sin utdanning enn andre. Denne merstudietiden bør finansieres med stipend slik at ikke funksjonshemmede kommer ut med større studiegjeld enn andre med tilsvarende utdanning.
Forslag 10. om partsbaserte finansieringsordninger Som nevnt under forslag 7 og 9 vil en del funksjonshemmede bruke lengre tid på sin etterutdanning enn andre. De merutgifter som dermed oppstår bør betales av staten slik at en arbeidsgiver ikke skal kunne vegre seg mot å ansette funksjonshemmede fordi det innebærer en ekstrautgift.
Forslag 14 om etablering av utviklingsprogrammer for bruk av nettbaserte og interaktive medier Informasjonsteknologien har stor påvirkning på synshemmedes mulighet til å kunne delta i utdanning og arbeidsliv. De siste ti årene har det blitt utviklet tilleggsutstyr til datamaskiner som gjør at synshemmede kan lese det som sår på skjermen i form av forstørret skrift eller i punktskrift. Dette gjør at den enkelte kan bli mer uavhengig av hjelp fra andre til å lese brosjyrer og annen informasjon. Imidlertid har den økte bruken av grafiske fremstillinger i programmene ført til at blinde blir helt utestengt fra muligheten til å hente ut informasjon eller at de jobber langsommere.
Ved utviklingen av nettbasert undervisning må en derfor sørge for at informasjonen blir mest mulig verbal slik at blindes deltakelse sikres. Blinde har ikke stor nytte av video og annen billedfremstilt informasjon.
Forslag 16 om tilskuddsordning til utvikling av brukertilpassede undervisningstilbud Det kan tenkes at en del funksjonshemmede vil ha nytte av egne undervisningstilbud tilpasset den enkeltes behov for spesielle læringsmåter. Som tidligere nevnt arrangerer synshemmede fysioterapeuter egne etterutdanningskurs. likevel må det nevnes at de kan være uheldig med for mange spesielle opplegg for funksjonshemmede. Dette fordi det svekker integreringen.
Både under kap. 4.12 og kap 4.13 er funksjonshemmede nevnt spesielt. Vi er godt fornøyd med at deler av utvalget går inn for et utviklingsprogram som setter søkelyset på IT som redskap i funksjonshemmedes kompetanseutvikling. Det vises her til våre kommentarer til forslag 14. Vi vil bare kort nevne har at fjernundervisning ikke gir den samme sosiale kontakt og gode faglig miljø som tradisjonell undervisning. Mye av informasjonen i lærebøker er visuell innenfor mange fag, og det er kanskje viktigere for blinde enn for andre å ha et godt faglig miljø hvor misforståelser kan oppklares.
Forslag 17 om samling og tilgjengeliggjøring av informasjon om utdanningstilbudet Synshemning innebærer et informasjonshandikap. Dersom informasjon ikke finnes i lesbar form vil synshemmede ikke ha nytte av den. Det forutsettes derfor at informasjon om utdanningstilbudet gjøres tilgjengelig også for synshemmede Dette vi blant annet innebære at systemer for informasjonsformidling som baseres på bruk av internett, slik som web-sider og databaser, må tilrettelegges slik at synshemmede kan benytte dem.
For at synshemmede skal ha samme mulighet til kompetanseutvikling og livslang læring som andre må fag- og studielitteratur foreligge på et medium som den synshemmede kan benytte slik som på lydkassetter, i punktskrift eller i elektronisk form. Slik som situasjonen er i dag er dette kravet bare delvis oppfylt. Bevilgningene til produksjon av studielitteratur er i dag så knappe at mange studenter ikke får sin litteratur i tide til eksamen. Dette skyldes at bevilgningene ikke har holdt tritt med det økende antall studenter. Dersom permisjon til etter- og videreutdanning blir en lovfestet rett vil denne økningen fortsette. For yrkesaktive som ønsker å oppdatere seg faglig er situasjonen enda verre. Faglig oppdatering og deltakelse i etterutdanning gir i dag ikke grunnlag for rett til å få produsert bøker hos Studieavdelingen ved Norsk lyd- og Blindeskriftsbibliotek, slik som studentene får. De har bare lånerett. I tillegg blir studieavdelingen ved Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek finansiert over Kulturdepartementets budsjett og ikke over Kirke- Utdannings- og Forsyningsdepartementets budsjett som naturlig ville være.
Våre konkrete forslag blir da:
1. at også yrkesaktive får produksjonsrett til faglitteratur
2. at studiebiblioteket administrativt og økonomisk skal høre inn under Kirke-, Utdannings-, og Forskningsdepartementet slik at sektoransvarsprinsippet blir fulgt.
3. At bevilgningene til produksjon av fag- og studielitteratur økes.
Oslo 22.12.97
Knut Prytz
LEDER
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]