av Knut Prytz
Hvert år arrangerer Huseby spesialpedagogiske kompetansesenter fagdager med tema av interesse for personell og interesseorga-nisasjoner med tilknytning til synssektoren. Oppslutningen har vært stor, og det var også tilfellet ved årets konferanse 13.-14. mars, der om lag 200 mennesker var til stede.
Tidligere år har innbydelsen gått til ulike fagmiljøer, slik som synspedagogene, hjelpemiddelsentralene og ulike instanser i pedagogisk sektor, men i år var også interesseorganisasjone-ne innbudt. Temaet var rehabilitering av nysynshemmede, og styret i SSHF vurderte det slik at selv om programmet så spennende ut, var en seminaravgift på 600 kroner i drøyeste laget for en organisasjon med vår økonomiske stilling, så mye mer som rehabilitering ikke er blant toppsakene våre. Tilfellet ville at jeg kom med likevel, og da kan det ikke være feil å gi en omtale av fagdagene i SSHF-nytt.
Rehabiliteringstemaet ble belyst fra svært mange sider, og jeg vil derfor avgrense meg til det jeg tror kan være av særlig interesse for SSHF.ere.
Den innledningen det knyttet seg størst interesse til i styret, var en om arbeidsgiveres holdning bedriftsintern attføring eller omplassering av nysynshemmede som ønsker å bli på bedriften. Konsulent Ingrid ÆSørensen, Huseby, hadde laget en hovedoppgave på dette temaet, som hun presenterte resultatene fra. Hennes hovedbudskap var at arbeidsgiver må trekkes mer inn i samarbeidet mellom den synshemmede og tjenesteapparatet en tilfellet ser ut til å være nå. Arbeidsgiveren kjenner kanskje ikke til hvilke tekniske og andre hjelpemidler som står til rådighet ved tilpassing av arbeidsplassen, og kontakten til tjenesteapparatet er for dårlig. Her har apparatet et stort ansvar for at arbeidsgiver får mer kunnskap, mente Sørensen.
Det er et problem at korttidsutlån av hjelpemidler i dag ikke er et ansvar for Folketrygden, idet det er kommunene som formelt har dette ansvaret. Særlig for funksjonshemmede som gjennomgår utdanning og har praksis som en del av utdanningen, er det vanskelig. Det ble fortalt om en synshemmet student som hadde fått vente elleve måneder på å få avgjort en søknad om tekniske hjelpemidler som skulle brukes i praksisperioden. Hvor mange har så lang praktikanttjeneste?
I en bitvis frisk paneldebatt stilte tidligere ordfører i Oslo og leder av det Regjerings-oppnevnte rådet for funksjonshemme-de, Ann Marit Sæbønes, en rekke spørsmål som gikk på samfunnets holdninger til funksjonshemmede og funksjonshem-ming. Men hun var ikke snill med interesseorganisasjonene heller. På seint 70-tall og tidlig 80-tall sto de på barikadene. Vi fikk for eksempel oppleve at FFO demonstrerte mot foreslåtte kutt i Statsbudsjettet. Det hender ikke nå, når en da ser bort fra Norges Handikapforbunds Ungdom, som i seinere tid har demonstrert hvor dårlig tilgjengelig offentlig transport er i Oslo. Pussig at det spørsmålet skulle komme opp øyeblikket før vi skulle drøfte aksjonisme på seminaret vårt!
De to innlederne som fanget den største interessen, var innkalt fra Sverige.
Tæppas Fogelberg er fjernsynsjournalist og forfatter, og i oppvekstenble det oppdaget at han har retinitis pigmentosa. I hans tilfelle ytrer det seg slik at han ser dårlig når det er mørkt. Han holdt et innledningsforedrag med utgangspunkt i sin situasjon som inneholdt en fantastisk blanding av refleksjon og humor, der det ikke var mye å trekke verken når det gjelder innhold eller stil. Blant det han framhevet, var at en må erkjenne hva en kan og ikke kan som synshemmet, at dette kan være en viktig del i arbeidet med oppbygging av selvtillit og at en av og til trenger stunder av stillhet, der en trekker seg tilbake fra alle sanseinntrykk, stunder av refleksjon. Han var også kritisk til den måten interesseorganisasjonene jobber på. Om synshemmedes organisasjoner mente han for eksempel at de i altfor høy grad bruker synshemming som grunnlag for appell til folk, og det fremmer ikke likestillingstenkning i samfunnet. Selv om den svenske organisasjonen av synshemmede har lagt seg på en mer interessepolitisk profil enn de fleste norske, var det ikke nok for Tæppas. I sannhet et budskap å ta med seg!
Krister Inde er synspedagog, direktør for en privat bedrift og alt mulig-menneske innenfor svensk synsrehabilitering. Fordraget hans inneholdt en god porsjon historiske fakta om svensk synsrehabilitering, men han hadde også visjoner om utviklingen i et samfunn der privat virksomhet og markedsmekanismer ser ut til å spille en stadig mer sentral rolle. Også dette foredraget inneholdt en del gode råd, bygd på egne erfaringer. Noen av dem var: "Gjør det du er bra på, men la andre gjøre det du er mindre bra på!" "Jug når det passer! Som arbeidssøker behøver du ikke fortelle at du er synshemmet om du ellers klarer den jobben du søker til." "Du kan fly høyt, bare du gjør det på egne vinger!" Alt sammen tema som går rett inn i de diskusjonene som kan komme opp påå "likemannsseminaret" vårt i september.
Siden seminaret handlet om rehabilitering, knyttet det seg stor interesse til arbeidet med den Stortingsmeldingen om rehabilitering som ventelig legges fram høsten 1997. Samordner av dette arbeidet er rådgiver Thorgeir Hernes, Sosial- og Helsedepartementet. Arrangøren hadde villet ha ham til stede under hele seminaret, og en stund så det ut til at det skulle lykkes. Men så kom det en møtekollisjon, og følgelig var han der bare på andre delen av dag to. Han kunne ikke røpe stort om innholdet i meldingen, idet mye skal være på plass før det kan utformes. Men noe av det han sa, vakte en viss skepsis. Han opplyste for eksempel at meldingen ikke ville gå inn på enkelte målgrupper. Men hvordan kan det bli kjøtt på en Stortingesmelding om rehabilitering uten at en går inn på ulike målgrupper? En annen pussighet var at han ikke lot til å være forberedt på at det var synshemmede til stede i forsamlingen, hvordan det nå går an når en er innbudt til å følge et seminar om rehabilitering av synshemmede!
Da det ble klart at Hernes ikke kunne følge hele seminaret, ble en enig om at han iallfall skulle ha med seg noe derfra. En liten selvbestalet "hurtigarbeidende gruppe" ble satt ned i all hast, og resultatet var at han fikk med seg tre plakater i papp, som han værsågod måtte bære fra fagdagene og til jobben sin. Der er det meningen at de skal henge og minne ham om fagdagene i det videre arbeidet med rehabiliteringsmeldingen. På den ene plakaten står det at meldingen må synliggjøre målgrupper. På den andre slås det fast at alle har samme behov, men ulike grupper kan ha behov for ulike løsninger. På den tredje ber en om garanti for at sentrale aktører får anledning til å påvirke arbeidet med meldingen. Med sentrale aktører mener en interesseorganisasjonene, kompetansesentrene, synspedagogene, hjelpemiddelsentralene og øyeavdelingene ved sykehus.
En rekke faglig interessante ting, altså. Men også organisato-risk må arrangementet sies å ha vært vellykket. Som sagt var det 200 deltakere på fagdagene, men gymsalen er bare dimensjonert for 120. De andre kunne følge tilstelningen fra to andre saler på anlegget, og etter det de fortalte, kunne en både se og høre godt alt som gikk for seg i den store salen. Arrangøren hadde gjort store anstrengelser for at det tekniske anlegget skulle virke, og det ble opplyst at de siste tekniske forberedelsene ble avsluttet kl. 01.00 natta før forestillin-gen skulle ta til. Innlederne var stort sett flinke til å forklare overheads, og hele seminaret foreligger på en video, som Huseby eventuelt kan låne ut til interesserte. Innlederne var blitt bedt om å skrive manus på forhånd, og da vi forlot fagdagene, fikk vi med et kompendium, riktignok bare i svart og uten de to siste innledningene, men alt kommer i en "ferdig" versjon etter hvert. Tidsskjemaet holdt stort sett også, selv om det så spennende ut ved et par anledninger. Egentlig var det bare simultantolking som manglet, men det skal de prøve seg på til høsten, da det skal være en nordisk konferanse med finske deltakere.
De som var til stede og alle som vil avnyte innholdet etterpå, skylder Huseby kompetansesenter stor takk for en faglig og organisatorisk godt gjennomført konferanse. Slike vil vi ha flere av!
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]