av Knut Prytz
Dette var tema for et dagsseminar i Oslo 4. april 1997, der nærmere 60 representanter for forvaltningen, organisasjoner av funksjonshemmede og forskere deltok. Også SSHF var innbudt til å være med, men dessverre lyktes det ikke å finne noen som kunne stille. For min del kom jeg med på en annen kvote.
Seminaret var arrangert av DELTA Senter for deltagelse og tilgjengelighet (senteret sorterer under Rikstrtygdeverket og avløser for så vidt det tidligere Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede), Telenor FoU og Universitetet i Oslo ved innsatsområdet "Kommunikasjon: Teknologi og Kultur" (KTK) og Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV).
Det blir vel vidløftig å gå inn på i detalj hva Universelt Design, eller universell utforming, egentlig er. Grovt kan en kanskje si at det er en tankemessig tilnærming til teknologiske og andre løsninger som er ment å omfatte tilgjengelighet i vid forstand. Noen av innledningene hadde da også preg av metodisk tilnærming til temaet, og slike innledninger er det ikke lett å gi noen oppsummering av. Til oveermål var ikke innlederne bedt om å levere manus til arrangørene, så det blir ikke noe referat fra seminaret, bare en oversikt over hvilke referanser innlederne hadde brukt.
Men for all del: det var en del interessant der også, noe til og med svært interessant.
Vi fikk en fin innføring i problemer og løsninger på standardiseringsområdet, særlig innenfor telesektoren. Det ble også gitt orienteringer om tiltak i retning av universell utforming i andre nordiske land. Det mest interessante foredraget leverte imidlertid en dame som heter Malin Brattstrøm. Hun har nettopp avsluttet et prosjekt for Rådet for funksjonshemmede, som har sammenliknet lovgivning og tilgjengelighetsstrategier i USA, Danmark, Sverige og Norge. For å gjøre fortedraget mest mulig konkret, tok hun eksempler i en synshemmet fra hvert land, som hun var kommet i kontakt med i løpet av prosjektperioden. Ut fra disse eksemplene ga hun en oversikt over hvordan rettighetene er eller ikke er i de ulike landene. En av de seks konklusjonene hennes kan virke forbausende: I markedsliberale USA ser det ut til at iallfall noen funksjonshemmede har sterkere rettigheter enn i skandinaviske, tradisjonelt sosialdemokratiske samfunn. Her ser en tvert imot en tendens til å ville slippe markedskreftene løs, noe som svekker rettighetslovgivningen!
Etter innledningsforedragene samlet innlederne seg i et panel, og Igjen var det Malin som stjal showet: I forbindelse med Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om avskaffelse av telemonopolet sommeren 1996, hadde Stortingets samferdselskomite lagt sterke føringer inn i sin innstilling når det gjelder hvilke tilgjengelighetskrav som må stilles når Samferdselsdepartementet tar stilling til søknader om konsesjon for å yte teletjenester. I hvilken grad har departementet fulgt opp disse kravene, og hvor er organisasjonene i arbeidet for å få departementet til å følge dem opp, spurte hun. Her ligger en utfordring, blant annet til SSHF, som må kjennes som det rene snadder for våre it-politikere!
Seminarer som dette har ofte den svakheten at det ikke blir tid til innspill fra salen. Så ikke dette: Mulighetene var der, og de ble brukt i den grad at vi holdt på å havne i tidsnød.
Men to andre svakheter vil jeg peke på: Blant innlederne burde det vært en representant for funksjonshemmede, og det burde vært en politiker der som en kunne ha forpliktet litt ved avslutningen.
Som nevnt klarte ikke SSHF å stille med noen offisiell seminardeltaker. Men sånn er vel livet i organisasjoner av vår størrelse. Vi får trøste oss med at langt større organisasjoner enn vår hadde heller ikke noen tillitsvalgt representant der. En mager trøst, kanskje, men ikke desto tross...
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]