Som de fleste SSHF'ere vet, mottok SSHF kr. 50 000 til brukermedvirkningsprosjekt rettet mot synshemmede i arbeid og organisasjonsvirksomhet. For prosjektmidlene har vi klart å få til to seminarer. Det første om forhandlingsteknikk og personlighetsutvikling som ble avholdt i mars i tilknytning til SSHF sitt årsmøte. Det andre gikk av stabelen helgen 11. - 13. november, og nedenfor følger et kort referat fra dette andre seminaret.
ved Berit Vegheim
Kommunikasjon står sentralt i brukermedvirkning, dvs at man klarer å formidle et budskap som blir forstått og på en måte som gjør at de du vil nå, faktisk hører på deg. Det var dette som var utgangspunktet for SSHF sitt seminar om kommunikasjon for brukermedvirkning - en tittel som nok virket avskrekkende for mange av våre medlemmer, etter den svake oppslutningen å dømme, men som viste seg å være desto mer engasjerende og spennende når den fikk et innhold.
Som ansvarlig for opplegget for seminaret hadde SSHF klart å få Henning Karlstad som er profesjonell på kommunikasjon, og det kan kursdeltakerne skrive under på at han var. Han startet fredag kveld med en generell innføring i kommunikasjonsteori, og det ble en oppvisning vi sent kommer til å glemme.
Først tok han for seg det intensjonale og det ikke-intensjonale budskapet, dvs det budskapet vi ønsker å sende, og det vi sender ubevisst. Ved å trekke inn de enkelte deltakernes kroppsspråk, fikk han tydelig fram at vi sender ut et budskap hele tiden som ikke er bevisst avsender. Han både overrasket og til dels også provoserte deltakerne ved å gripe fatt i særegenheter og uttrykk hos den enkelte, og dette var en del av hans opplegg hele seminaret igjennom. Hans grundige observasjoner og menneskekunnskap gjorde inntrykk, og resulterte i at mange fikk en litt ubehagelig opplevelse den første kvelden, de følte at han kjente de andre, bare ikke en selv. Det var ikke tilfellet, men viser hvor skarp han var.
Vi fikk høre om hvordan vi spiller roller og tar på oss masker hele tiden. Innerst inne har vi en tynn hinne som er oss selv på det mest private plan. Dette innerste jeg'et kjenner ingen andre, og vi kjenner det ikke fullt ut selv engang. Utenpå denne hinnen ikler vi oss en identitet som blir vår referanse til oss selv. Ofte vil denne referansen være vår posisjon, dvs student, konsulent, lærer osv. For å fremstå som f.eks. lærer, må vi jobbe litt med å spillle rollen riktig, hvordan er egentlig en lærer? Utenpå denne hinnen finnes en ny som er den offentlige representasjonen av vår rolle, dvs en ytre ramme som f.eks. en forening. Innenfor denne ytre rammen spiller vi våre roller, og dersom vi ikke er bevisst på de ytre rammer, kan vi fort oppleve at våre forskjellige roller kommer i konflikt med hverandre, eller passer dårlig sammen. Dette opplever en som i egenskap av foreningsleder sender søknad om midler til seg selv i egenskap av bevilgende myndighet.
En forutsetning for å lykkes med rollespillet er at man kjenner koden, f.eks. språket som tilhører rollen. Og her kommer brukermedvirkning inn ved at man må kjenne til andres kode for å kunne nå dem og virke med dem.
Kommunikasjonsteoriens åtte grunnsetninger var det neste vi ble presetnert for. Disse består av åtte spørreord:
Hvem er jeg som sier hva til hvem, når, hvor, hvorfor, hvordan, med hvilken effekt?
Flere faktorer spiller inn for om budskapet når fram, så som; samme kode, kjønn, sympati/antipati, forutinntatte meninger, status, undertekst (det usagte).
Dette er faktorer man må være seg bevisst om man ønsker å lykkes med å sende et budskap.
Dette var hovedingrediensene i innføringen fredag kveld.
Lørdag startet vi med innlegg fra noen av deltakerne. En tok for seg Arbeidsmiljøloven, og deltakerne fikk vite hva de finner der, og hvilke rettigheter de har etter loven. To av deltakerne bidro med egne opplevelser med brukermedvirkning for å få tilrettelagt egne arbeidsplasser. Begge disse historiene var svært tankevekkende og lærerike. For begges vedkommende hadde det tatt lang tid å komme dit at man vågde å fokusere på egen situasjon og behovet for tilrettelegging, men hovedbudskapet var at det nytter å gripe inn i egen situasjon. Det handler klart om en modningsprosess for mange synshemmede, og for at denne prosessen skal gå raskere og bli mindre smertefull, er det viktig med slike kurs som dette, og med nettverk som f.eks. SSHF.
Etter disse innledningene gjennomgikk Karlstad den siste hovedpilaren i kommunikasjonsteorien, nemlig stil. Her ble vi presentert for en skjematisk inndeling av kommunikasjonen i fire felter: A, B, C, D. Under felt A har vi om budskapet er informativt, appellativt, suggestivt. Under B: aktiv/passiv, variert/fastlåst, personlig/upersonlig. Under C: pluss-ord, minus-ord, null-ord. Og under D: redigering, form, opplegg.
Så var det tid for å praktisere alt vi hadde lært, og det skulle selvfølgelig skje ved troverdige rollespill. Vi valgte oss fire områder som har relevans for det SSHF driver med, og etter en intensiv gruppesesjon, startet oppføringen av de fire scenene. Alle deltok i evaluering, og vi ble utfordret på å bruke det vi hadde lært om kommunikasjon. Om disse rollespillene er det å si at det synes å være mulig for alle mennesker å skli inn i ulike roller på kort tid og utføre dem på en troverdig og skikkelig måte. Det var både underholdende og lærerikt, enten man var deltaker eller tilskuer.
Desverre måtte Karlstad forlate oss lørdag kveld, og søndagen var derfor satt av til oppsummering og evaluering av prosjektet. Det viste seg imidlertid fort at deltakerne hadde et atskillig større behov for å bli kjent med SSHF og sette seg inn i arbeidet vårt. Det var flere nye medlemmer på seminaret, og vi brukte derfor anledningen til å snakke om oss selv mesteparten av formiddagen.
Det virket som om alle var svært godt fornøyd med kurset og ikke minst med kurslederen. Hans personlige og engasjerende stil rev oss med, og det er vel ingen som har glemt grunnelementene i kommunikasjonsteorien etter å ha fått dem demonstrert og illustrert ved hjelp av deltakerne selv.
Henning Karlstad er et menneske man blir glad i som en av deltakerne sa i sin evaluering. Han gjør utrolig inntrykk, og vi beklager at så få fant anledning til å delta på dette kurset som iallfall undertegnede ikke nøler med å karakterisere som det mest vellykkede og matnyttige av alle de kursene vi har hatt om personlighetsutvikling/kommunikasjon de siste årene.
Arrangøren spør seg hva som er årsaken til at så få som 15 av SSHF sine 120 medlemmer tar imot et slikt tilbud, og vi håper vi får noen svar. Kurset ble dyrt, men vi som var der ville ikke vært det foruten, og er glade for at det gikk av stabelen til tross for at en nok må si at deltakelsen var for lav i forhold til hva som er forsvarlig. Og ikke nok med det; deltakerne ønsket seg en oppfølging av kurset om ett års tid. Karlstad levnet ingen tvil om at det er mer å hente fra hans nær sagt uuttømmelige erfarings- og kunnskapskilder. Det gjenstår å se om vi klarer å få ut nye prosjektmidler til neste år, noe som bl.a avhenger av hvor vellykket responsen har vært på de to seminarene i 1994.
Vi avslutter dette referatet med å håpe på bedre oppslutning neste gang, dvs ved årsmøtet i mars 1995.
Referent Berit Vegheim
[Hjemmeside] [Organisasjonsstoff] [Medlemsbladet] [Eksterne pekere]