_______________________________________________
I dette kapitelet vil jeg beskrive metoder for innsamling og analyse av
datamaterialet.
Alle fasene i datainnsamlingen fra planlegging til utført intervju
belyses i dette avsnittet.
Planlegging
I prosjektets startfase var jeg opptatt av å finne ut av hvordan det
nye samordnede opptakssystemet fungerte med hensyn til spesiell vurdering av
søkere med synshemming, sett i forhold til den tidligere måten å gjennomføre
det særskilte opptaket på ved Fysioterapiutdanningen i Oslo.
Gradvis ble fokus endret fra en sammenligning av to opptakssystemer til
det å belyse skjønnsutøvelsen ved opptak etter spesiell vurdering og å relatere
skjønnsutøvelsen til intensjonene bak opptaket. Begrunnelsene for dette valget
lå i en vurdering av hva som ville være et mest interessant og hensiktsmessig
bidrag til en analyse av situasjonen for funksjonshemmede søkere, og ønsket om
å se hvordan implementeringen av offentlig politikk nedfeller seg i praksis.
Det ble litt etter litt også veldig tydelig for meg at det var for
snevert kun å fokusere på søkere med synshemming. Problemstillingene ble dermed
utvidet til å omfatte søkere med funksjonshemming generelt.
Til slutt så problemstillingene slik ut:
·
Hvilket skjønn
utøves ved opptak etter spesiell vurdering?
·
Kan intensjonene
bak opptaksforskriften sies å ha nedfelt seg i praksis ved skjønnsmessig
vurdering av funksjonshemmede søkere?
·
Hvordan er de faktiske
søknadsprosedyrene sett i relasjon til intensjonene bak samordnet opptak, for
funksjonshemmede søkere?”
Som beskrevet i kapitel 1.3 vil innsamlingen av datamateriale bare være
relatert til den første og andre problemstillingen.
For å kunne belyse skjønnsutøvelsen ved opptak av funksjonshemmede
søkere etter spesiell vurdering måtte jeg undersøke hva saksbehandlerne tenkte
om og rundt dette opptaket, og hvilken praksis de utviklet for arbeidet.
Videre måtte jeg for å kunne drøfte om intensjonene i
opptaksforskriften kunne sies å ha nedfelt seg i høgskolenes vurdering av
funksjonshemmede søkere, undersøke saksbehandlernes begrunnelse for valg og
utvikling av praksis på dette området.
For å få kjennskap til saksbehandlernes tanker om og begrunnelser for
handlingsvalg valgte jeg for innhenting av datamateriale en kvalitativ
forskningsmetode, med eksplorerende design. Intensjonene bak et slikt design er
i følge Befring å ta “eit første steg inn
i eit nytt forskningsfelt”[1].
Noe statistikk forelå om opptaket utenom poengreglene, men materiale om
konsekvensene den spesielle vurderingen har for funksjonshemmede søkere fantes
ikke. Mitt steg inn i det nye forskningsfelt kan derfor betraktes som et
pilotstudium i forhold til mer omfattende undersøkelser.
Konkret ble mitt valg av datainnsamlingsmetode åpne individuelle,
halvstrukturerte intervju.
Forundersøkelsen
Ut fra en midlertidig problemstilling, som bare fokuserte på
synshemmede søkere og som hadde et relativt vidt fokus på opptak etter spesiell
vurdering, var det nødvendig å sikre at intervjupersonene hadde vurdert
synshemmede søkere i 1997.
Siden disse søkerne er en lavfrekvent gruppe var det nødvendig å
gjennomføre en forundersøkelse av kvantitativ karakter, rettet mot alle
statlige høgskoler.
Hovedhensikten med spørreundersøkelsen var å innhente
grunnlagsmateriale for å kunne foreta utvelgelse av én høgskole til
intervjuundersøkelsen.
Jeg ønsket å få vite hvor mange søknader opptakskomiteen hadde
behandlet fra synshemmede søkere i 1997, om de var studiekvalifiserte og hvor
mange av dem som var tilbudt studieplass ved høgskolen.
Videre ønsket jeg, ut fra Lov om universiteter og høgskoler, å få vite
om det var en eller flere opptakskomiteer ved høgskolene, antall medlemmer i
komiteen/e, sammensettingen og om det var gitt nærmere regler for møteordningen
for opptakskomiteen/e.
Med tanke på brukermedvirkning var jeg også interessert i å få vite om
noen av studentrepresentantene i komiteen var funksjonshemmet.
Et spørreskjema med 8 spørsmål ble sendt til samtlige 26 statlige
høgskoler 01.12.97[2].
I informasjonsbrevet som var vedlagt spørreskjemaet ble det opplyst at
jeg eventuelt ville gjøre en ny henvendelse med spørsmål om å få tillatelse til
å intervjue medlemmene av høgskolens opptakskomité senere[3].
Purring ble sendt 9 høgskoler ca. 7 uker etter første utsendelse.
Jeg mottok i alt svar fra 24 av 26 høgskoler, en svarprosent på 92%.
Det viste seg at det for mange høgskoler var vanskelig å oppgi hvor mange
synshemmede søkere som hadde søkt opptak utenom poengreglene, fordi
registreringen ikke var så detaljert og fordi saksmappene makuleres når
opptaket er over. Mange oppga derfor cirka-tall.
3 av høgskolene hadde ikke vurdert noen synshemmede søkere.
6 av høgskolene hadde vurdert 4 eller flere synshemmede søkere.
Utvelgelse av høgskole /
intervjupersoner
Kriteriet for valg av høgskole til intervjuundersøkelsen ble etter
oppsummering av forundersøkelsen at opptakskomiteen skulle ha vurdert minimum 4
synshemmede søkere ved opptaket utenom poengreglene i 1997.
Dessuten måtte kriteriet om informert samtykke tilfredsstilles ved at
både høgskolens ledelse og medlemmene i opptakskomiteen måtte gi sitt samtykke
til gjennomføring av undersøkelsen.
Den endelige utvelgelsen blant de 6 aktuelle høgskolene var rent
pragmatisk.
Høgskolen som ble valgt ut hadde 1 opptakskomité med 6 medlemmer; 3
representanter for faglig tilsatte, 1 representant for administrativt tilsatte
og 2 studentrepresentanter. Ingen av studentrepresentantene var
funksjonshemmet.
Opptaksansvarlig i studieadministrasjonen var saksforbereder og
sekretær for opptakskomiteen.
Først etter valg av høgskole ble spørsmål om tillatelse til å
gjennomføre intervjuundersøkelsen sendt høgskolens ledelse[4].
I svarbrevet fikk jeg høgskolens tillatelse til å gjennomføre en
intervjuundersøkelse blant medlemmene i opptakskomiteen, og jeg fikk navngitt
en kontaktperson ved høgskolen.
Etter henvendelse til kontaktpersonen ble det sendt brev til 5
medlemmer i opptakskomiteen (med kjent
adresse), med informasjon om undersøkelsen og spørsmål om de ville delta i et
intervju[5].
Samtykke-erklæring for skriftlig bekreftelse på frivillig deltagelse i
intervjuundersøkelsen var vedlagt[6],
samt kopi av brev fra høgskolen med tillatelse til å gjennomføre
intervjuundersøkelsen.
Ganske raskt fikk jeg svar fra 1 av de 5 som var tilskrevet. Sted og
tidspunkt for intervju ble avtalt.
Ca. 3 uker etter mitt første brev til medlemmene av opptakskomiteen ble
purrebrev sendt til de 4 jeg ikke hadde hørt fra.
3 ga da respons. 2 var villige til å la seg intervjue, mens en ikke
ønsket å delta i undersøkelsen fordi dette medlemmet kun hadde vært med på et
møte; og derfor mente å ha lite å bidra med. Vedkommendes vararepresentant ble
da tilskrevet, men tok aldri kontakt med meg.
Det siste medlemmet av opptakskomiteen ble oppringt, og forklarte da at
vedkommende ikke ønsket å delta i undersøkelsen fordi det var en misforståelse
at vedkommende var ført opp som medlem av opptakskomiteen i 1997. Denne
personen hadde imidlertid vært med ved tidligere opptak. Om den spesielle
vurderingen sa vedkommende at det var komiteens sekretær som gjorde alle
vurderingene på forhånd og laget innstilling. Ved opptak før denne rutinen ble
innført var det mer diskusjon rundt søkere med forskjellige funksjonshemminger.
De 3 som var villige til å la seg intervjue representerte hver sin
kategori i opptakskomiteen; studentene, fagansatte og administrasjonen.
Under og etter gjennomføringen av intervjuene ble det klart for meg at
det var svært ønskelig også å gjennomføre et intervju med den som var
opptaksansvarlig ved høgskolen. Vedkommende ble først kontaktet over telefon,
og sa seg da villig til å delta i intervjuundersøkelsen. Deretter ble de samme
papirer som de andre hadde fått sendt vedkommende.
Intervjuguide og
prøveintervju
Forslag til intervjuguide for undersøkelsen ble utarbeidet på bakgrunn
av en foreløpig problemstilling, forundersøkelsen og min egen forforståelse.
Intervjuguiden berørte følgende 6 hovedtemaer:
·
Beskrivelse av arbeidet i opptakskomiteen.
·
Grunnlaget for vurderingen av opptak.
·
Kjennetegn ved enkle og vanskelige saker.
·
Egenerklæringen.
·
Erfaring med synshemmede studenter.
·
Prosessen i opptakskomiteen.
Intervjuguiden ble satt opp med konkrete spørsmål og underspørsmål[7].
Hensikten med intervjuguiden var i hovedsak at den skulle være et hjelpemiddel
for meg til å huske de punktene jeg på daværende tidspunkt hadde tanker om at
vi burde komme inn på i intervjuene. Den skulle ikke være en rigid ramme, men
gi rom for intervjupersonenes egne innspill.
Et avslutningsspørsmål om intervjupersonene hadde noe mer de ville
tilføye ble satt opp, som et ledd i å sikre at intervjupersonene fikk komme
fram med sine betraktninger.
Både intervjuguide og mine egne intervjuer-ferdigheter ble testet i et
prøveintervju i april.
Før intervjuet med opptaksansvarlig ble intervjuguiden justert noe for
også å kunne belyse vedkommendes særegne rolle i opptaket etter spesiell
vurdering[8].
At jeg valgte å legge relativt stor vekt på beskrivelser av opptaket
skyldtes at beskrivelser av fenomenet som skulle undersøkes ville være viktige
for min forståelse av skjønnsutøvelse ved opptak etter spesiell vurdering.
Intervjuene
4 individuelle, halv-strukturerte intervjuer ble gjennomført. Alle ble
tatt opp på kassettbånd og deretter transkribert.
At jeg valgte å intervjue personene enkeltvis var først og fremst fordi
jeg ønsket å undersøke om det kom fram individuelle synspunkter på og
begrunnelser for vurderingen av funksjonshemmede søkere blant
intervjupersonene.
Da jeg manglet erfaring som intervjuer, i prosjekt- /
oppgave-sammenheng, ville det også være lettere for meg å gjennomføre og å bearbeide
individuelle intervjuer, fordi det er enklere å ha oversikt over både “innhold”
og situasjon i én til én relasjoner, og fordi lydbåndopptak da ville ha bedre
gjengivelseskvalitet enn om mange personer snakket i samme rom.
Intervjuene fant sted i perioden midten av mai til siste halvdel av
juni.
Selv følte jeg at dette var et noe ugunstig tidspunkt fordi det var
lenge siden opptaket til studieåret 97/98 ble gjennomført og fordi siste del av
vårsemesteret er en arbeidskrevende periode for både studenter og ansatte og
nytt opptak var igang.
Stedsvalget for intervjuene ble i hovedsak tatt ut fra
intervjupersonenes ønsker.
Tre intervjuer ble gjennomført ved høgskolen. Mens et intervju ble
foretatt hjemme hos meg.
Intervjuenes varighet var fra ¾ time til 1 ¾ time.
I intervjusituasjonene opplevde jeg stort sett at det var en god og
åpen tone mellom intervjupersonen og meg.
Det hendte imidlertid at jeg ikke klarte å følge opp svar fra
intervjupersonene godt nok; og at svar muligens dermed ble mindre utdypet enn
de kunne ha blitt.
Ved to intervju oppsto noen småproblemer med plassering av
kassettspilleren fordi jeg ikke hadde med skjøteledning eller medbrakt
skjøteledning ikke var jordet. I det siste tilfellet måtte jeg måtte jeg ta i
bruk min lommekassettspiller. Denne var ikke velegnet til intervjuopptak, og
fordi spilleren ikke hadde lydsignal ved full båndside, mistet jeg dessverre en
mindre del av intervjuet.
I dette avsnittet beskriver jeg bearbeidelsen av lydopptakene og
analyse av tekstmaterialet.
Analyse under intervjuene
Allerede under selve intervjuene foregikk noe analyse av det
intervjupersonen la fram. Jeg forsøkte å sjekke ut om min forståelse av utsagn
var i overensstemmelse med intervjupersonenes, og å stille oppfølgingsspørsmål
for utdyping av berørte forhold.
Transkripsjon
Etter at intervjuene var gjennomført skrev jeg selv ut lydopptakene til
tekst. Lydopptakene ble gjengitt ordrett, og pauser, latter og lignende ble beskrevet
i parenteser.
Et skriftlig materiale er lettere å arbeide med ved videre analyse av
materialet.
Denne delen av analysen ga meg viktig tilbakemelding om hvordan jeg
utøvet min rolle som intervjuer, og jeg forsøkte ut fra denne å korrigere min
måte å intervjue på underveis.
Analyse av det skriftlige
materialet
For hjelp til analysearbeidet tok jeg utgangspunkt i Malteruds
fremstilling av Giorgis analysemodell[9].
Kvale kaller denne måten å analysere kvalitative data på for “meningsfortetning”[10].
Her komprimeres intervjupersonenes uttalelser slik at essensen gjengis med få
ord. Meningsfortetning reduserer dermed omfanget av intervjumaterialet og gjør
det lettere tilgjengelig for videre analyse hvor meningsenhetene kategoriseres.
Hensikten med en slik analyse er å få kunnskap om informantenes
erfaringer og tanker innenfor et bestemt felt.
Analysemodellen består av 4 trinn og i det følgende setter jeg min
beskrivelse av analysearbeidet inn i disse trinnene.
1. trinn:
Etter åpen gjennomlesing av intervjumaterialet forsøkte jeg å danne meg
et helhetsinntrykk av intervjuene og å finne ut hvilke tema de inneholdt.
Jeg kom fram til 12 forskjellige tema. Meningsbærende enheter fra
intervjuene ble notert inn i disse 12 temaene. Dette skrive-arbeidet ble, av hensyn
til videre analyse av materialet, satt opp som en matrise; slik at et tema
kunne leses samlet i en rad og et intervju som en helhet i en kolonne.
2. trinn:
Gjennom identifisering og fortetning av meningsbærende enheter i
materialet kom innholdet tydeligere fram. De meningsbærende enhetene ble
systematisert på en noe annen måte enn etter de første temaene. I
analysemodellen beskrives dette som “koding”.
Jeg hadde problemstillingene som utgangspunkt og foretok i denne fasen
en ytterligere meningsfortetning. Materialet ble etter diverse mellomstadier
til slutt inndelt under 3 hovedspørsmål, med flere underpunkter.
Hovedspørsmålene var:
1) Hvordan beskrev intervjupersonene gjennomføringen av opptaket utenom
poengreglene og opptaket som helhet?
2) Hvilke tanker og opplevelser hadde intervjupersonene om/av rammene
for og gjennomføringen av skjønnsutøvelsen / vurderingen ved opptak av
funksjonshemmede søkere?
3) Hvilke kriterier la intervjupersonene til grunn for opptak etter
spesiell vurdering?
3. trinn:
Meningsbærende enheter i hovedspørsmålenes undergrupper ble nå
kondensert. Konkrete beskrivelser ble sammenfattet i en mer generell form.
Det ble under dette arbeidet nødvendig med en ytterligere
rekonstruksjon av undergruppene for å gjøre disse enhetene mest mulig relevante
med sikte på å kunne belyse problemstillingene.
4. trinn:
Det fortettede intervjumaterialet ble nå til den presentasjonen som
inngår i oppgaven. For at dette kunne skje måtte materialet igjen settes inn i konteksten
for opptaket utenom poengreglene slik at det kunne bli forståelig.
I denne fasen var jeg hyppig tilbake i det transkriberte materialet for
å sikre at generelle sammenfatninger og tolkninger var i overensstemmelse med
innholdet i intervjupersonenes utsagn.
Problemstillingene (1 og 2) var utgangspunktet for valg av metode for
innsamling av data.
Et halvstrukturert kvalitativt intervju med eksplorerende design ga
grunnlag for å kartlegge innholdet i og begrunnelsene for vurderingene som ble
gjort ved opptak av funksjonshemmede søkere etter spesiell vurdering.
Intervjupersonene som ble valgt ut dekker alle kategorier medlemmer i
opptakskomiteen, og både beslutnings- og saksbehandlingsansvarlige var
representert. Selv om antall intervjupersoner ikke var mer enn 4, dekket
utvalget bredden av sentrale aktører i
den spesielle vurderingen av funksjonshemmede søkere.
Intervjupersonene kom imidlertid kun fra én statlig høgskole.
Datamaterialet har dermed først og fremst gyldighet for denne
høgskolen.
Materialet ville ha hatt betydelig større gyldighet om saksbehandlere
fra de øvrige høgskolene samt representanter fra den sentrale klagenemnda også
hadde deltatt i intervjuundersøkelsen.
Selv om materialet kan ha en viss relevans for de andre statlige
høgskolene, siden rammene er helt like og konteksten opptaket utenom
poengreglene foregår i kan antas å være tilnærmet lik, er handlingsrommet
saksbehandlerne har for skjønnsutøvelse stort og det er derfor ikke urimelig å
tenke at andre opptaksorgan har valgt helt andre måter å håndtere opptaket
etter spesiell vurdering på. Saksbehandlernes kunnskapsnivå og erfaringer samt
eventuelle føringer og kontroller fra overordnede på høgskolen kan være mulige
årsaker til valg av andre strategier og lokale tilpasninger.
Gyldigheten av mine funn vil jeg derfor først virkelig kunne si noe om
etter videre undersøkelser ved andre høgskoler.
Gjennom halvstrukturerte intervjuer med åpen og god tone forsøkte jeg å
la intervjupersonene fritt presentere sine synspunkter. Dette representerer en
forutsetning for sikring av dybden i materialet; at mest mulig relevante data
kommer fram.
Om prosjektet vil ha en nytteverdi vil jeg først i etterkant kunne si
noe om. På nåværende tidspunkt kan jeg bare komme med antagelser. Temaet har
stor relevans i den likestillings- og rettighetsdebatten som i dag pågår i
forhold til funksjonshemmede. Muligens kan derfor mitt pilotprosjekt bli et
nyttig bidrag for funksjonshemmedes organisasjoner i det videre arbeidet for
reell likestilling innen høyere utdanning.
Hvilken forforståelse og kunnskap jeg som intervjuer har vil påvirke
prosjektet. Jeg har prøvd å beskrive min forforståelse i kapitel 1.1, og min
kunnskap om emnet og teoretiske forståelse i kapitlene 2, 4 og 5.
I intervjusituasjonen vil intervjuerens ferdigheter ha betydning for
dybde og bredde i datamaterialet.
Mine ferdigheter som intervjuer bar preg av at jeg var nybegynner. Jeg benyttet
mye upresist hverdagsspråk og mine spørsmål inneholdt ofte lange innskutte
bisetninger, som kunne gjøre det vanskelig for intervjupersonene å få tak i
poenget. Jeg hadde også en utstrakt bruk av små bekreftende ord som i hvert
fall på meg virket veldig forstyrrende ved gjennomlesing både av lydopptak og
transkribert materiale.
Jeg forsøkte ofte å bekrefte min oppfatning gjennom påstander med et
etterfølgende spørsmål, isteden for å formulere det som et spørsmål i
utgangspunktet.
Jeg var heller ikke flink nok til å komme med oppfølgende spørsmål for
utdyping av enkelte uttalelser.
Som nevnt mistet jeg under lydopptak dessverre en mindre del av et
intervju. Umiddelbart etter intervjuet gjennomgikk jeg kassettbåndene og gjorde
nedtegnelser etter hukommelsen av det som var gått tapt. Jeg vurderte det da
som unødvendig å innhente nye kommentarer fra intervjupersonen.
For analysen av datamaterialet valgte jeg å anvende en analysemodell
som blir benyttet i kvalitativ forskning. Gjennom bruk av denne modellen og
beskrivelsen av gangen i analyseprosessen har jeg prøvd å sikre mulighetene for
å fremskaffe lignende datamateriale senere.
Gjennom hele hovedfagsprosjektet har jeg så godt som mulig forsøkt å
trekke inn etiske overveielser som en del av grunnlaget for konkrete
handlinger.
Det har vært viktig både å sikre tilgangen til samfunnsnyttig
informasjon som berører funksjonshemmedes muligheter for likestilling i høyere
utdanning og å sikre intervjupersonenes konfidensialitet.
Ved tematiseringen av prosjektet ble det vurdert om prosjektet kunne ha
betydning for eller være til nytte for både funksjonshemmede søkere og personer
i rådgivings- eller veilednings-posisjon for dem.
Under planleggingen av undersøkelsen ble det innhentet tillatelse til å
gjennomføre intervjuundersøkelsen fra ledelsen ved utvalgte høgskole. Videre
fikk alle intervjupersonene sammen med forespørsel om deltakelse, tilsendt
informasjon om undersøkelsen og om frivillig samtykke. Alle intervjupersonene
underskrev samtykke-erklæringen.
Veien blir imidlertid til mens man går, så informasjonen
intervjupersonene fikk ville sannsynligvis sett noe annerledes ut om den hadde
blitt skrevet i prosjektets sluttfase.
Før selve intervjuet var det klargjort overfor intervjupersonene at både
de som personer og høgskolen som institusjon skulle sikres anonymitet i
oppgaven, og at lydopptakene, som ble merket med uidentifiserbare koder, skulle
slettes innen 15.01.99.
Ved transkriberingen ble konfidensialitetshensyn tatt ved at
opplysninger som kunne identifisere personer eller høgskolen ble omskrevet.
Da intervjutemaet omhandlet et offentlig arbeid av betydning for
funksjonshemmede og ikke var direkte personlig lot jeg ikke intervjupersonene
kommentere analysen av intervjumaterialet.
Under oppgaveskrivingen har intervjupersonene blitt behandlet
konfidensielt og av lojalitetshensyn er sitater fra intervjuene gjengitt i en
skriftlig form isteden for den direkte muntlige formen de ble presentert i.
[1] Befring, Edvard. Forskningsmetode og statistikk. Oslo: Det norske samlaget, 1992.
[2] Vedlegg nr. 2: Spørreskjema.
[3] Vedlegg nr. 3: Følgebrev til spørreskjemaet.
[4] Vedlegg nr. 4: Brev til høgskolens direktør.
[5] Vedlegg nr. 5: Brev til medlemmene i opptakskomiteen.
[6] Vedlegg nr. 6: Samtykke erklæring.
[7] Vedlegg nr. 7: Intervjuguide 1.
[8] Vedlegg nr. 8: Intervjuguide 2.
[9] Giorgi I: Malterud, Kirsti. Kvalitative metoder i medisinsk forskning, Oslo : Tano Aschehoug,
1996.
[10] Kvale, Steinar. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo : Ad Notam Gyldendal A/S, !997.