Som forsøksprosjekt har E-kom satt disse problemene på dagsorden. Videre har de på en overbevisende måte satt også tilrettelegging og teknologivalg på den samme dagsorden. Denne dagsorden-funksjonen førte til en omfattende meningsutveksling. Blant aktørene som har vært aktive i debatten rundt E-kom, har jeg identifisert tre ulike forståelser av hvordan brukeren inkluderes, eller bør inkluderes, i teknologiutviklingen: 1) tilbudstilpassing, 2) brukerkreativitet og 3) bruker-produsent dialog. E-kom har derfor på en instruktiv måte gitt et forbilde på hvordan sosiale forsøk kan få viktige spørsmål på dagsorden. Prosjektet har høstet erfaringer som er av interesse for også andre grupper enn synshemmede. Imidlertid - prosjektet har også vist at synshemmede er en svært sammensatt gruppe, og at man i neste forsøksprosjekt bør prøve ut løsninger for ulike grupper av synshemmede.
E-koms valg av Internett som teknologisk løsning har vært et riktig valg når det gjelder å slå "to fluer i ett smekk", a) å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for synshemmede og b) å gi synshemmede tilgang til en teknologisk løsning som åpner for mange andre brukermuligheter. Internett er derfor velegnet for synshemmede både som kommunikasjonskanal og informasjonsbærer.
E-kom-prosjektet har hatt omkring 80 synshemmede brukere. Brukergruppa har hatt svært ulike forventninger og motiver. Grafisk kan kombinasjonen av forventninger og motiver framstilles i form av en fisk: Ved hodet og et stykke bakover finner vi omlag 29% av deltakere. Denne gruppa har hatt relativt målrettede forventninger og motiver, knyttet til tilgangen på offentlig informasjon. Kroppen omfatter omlag 58% av deltakerne. Denne gruppa har hatt mer kombinerte forventninger og motiver. De er nysgjerrige på de nye mulighetene for å få offentlig informasjon, men samtidig interessert i hva mediet, Internett, kan by på av andre muligheter. Halen omfatter omlag 13% av deltakerne. Denne gruppa har først og fremst vært ute etter et billig Internett-abonnement, men kunne også være interessert i E-koms tilbud, hvis disse var fengende nok. Denne fordelingen av forventninger og motiver er velkjent fra andre sosiale forsøk. Fordelingen innebærer naturlig nok også svært ulike referanserammer for bedømmelsen av de tilbud E-kom gir.
Spredningen i forventninger og motiver må også forstås på den bakgrunn at Internett har utfylt det som mange oppfattet som mediegapet, dvs. det tomrom hvor man manglet løsninger for å kommunisere interaktivt- fra Än til Än eller mange og omvendt - tilnærmet synkront og med et differensiert innhold. I denne sammenheng er ikke Internett et enkeltstående medium, men flere ulike medier. Internett-applikasjoner framstiller informasjon i en rekke ulike medieformer, som tekst, lyd, grafikk, bilder, video, eller programfiler. Dette innebærer at Internett kan brukes til a) kommunikasjon, b) interaksjon (som sosial aktivitet eller i utdanningssammenheng) og c) for å spre eller innhente informasjon. Det obligatoriske passeringspunkt bestod av noen sentrale kriterier knyttet til Internett, samt innholdet i det som ble formidlet, tilgjengelighet og tilrettelegging. I denne sammenheng var brukergrensesnittet for kommunikasjon sentralt. Kommunikasjonsprinsippet innebærer at forvaltningen og brukerne sees som likeverdige partnere, som veksler i rollene som avsender og mottaker av informasjon. I denne sammenheng gjenstår det en del arbeid innenfor feltet offentlig informasjon, før man kan si at kommunikasjonsressursene er noenlunde likt fordelt, og at det eksisterer en infrastruktur for toveis-kommunikasjon.
Forestillinger om teknologiens framtidige bruk og brukere, er et viktig element i programvareutvikling og i teknologisk utvikling forøvrig. Antakelser om kjønn, kompetanse, jobbutførelse, arbeidsmiljø hos den aktuelle målgruppen, blir en viktig del av teknologisk design og blir fast forankret sammen med denne. Med andre ord møter vi de teknologiske gjenstandene ikke bare som redskaper, men også som bærere av mening og fortolkning av sosiale og samfunnsmessige relasjoner. Det grafiske brukergrensesnitt er et eksempel i denne sammenheng. Med konvensjonelt tilleggsutstyr er det ikke mulig for blinde og sterkt svaksynte, på en effektiv måte, å bruke grafisk programvare.
Synshemmede synliggjør derfor behovet for konstruktiv teknologivurdering, og dermed arbeidet med å ivareta sosiale og samfunnsmessige kriterier i design- og innføringsprosessen av nye teknologiske løsninger. E-kom har i denne sammenheng vist hvordan man kan sikre at alle aktører som er involvert, inkludert ikke-spesialister og de mest ressurssvake, blir hørt når det gjelder de ulike teknologivalg som gjøres, også når det kommer til de endelige beslutningene. E-kom har i denne sammenheng vist hvordan FTP er et bedre alternativ enn WWW for å formidle elektroniske dokumenter til blinde og sterkt svaksynte. Videre har E-kom vist hvordan man kan holde åpne viktige teknologiske valgmuligheter, slik at vi også i framtida har et akseptabelt handlingsrom når det gjelder ulike brukergrensesnitt. Dette er ikke minst viktig for å unngå etableringen av irreversible situasjoner, som utelukker teknologiske valgmuligheter i framtida bare fordi de ikke fikk støtte på et gitt tidspunkt. E-kom har i denne sammenheng dokumentert behovet for å bevare og videreutvikle egnet kommunikasjonsprogramvare for synshemmede, slik at synshemmede effektivt kan nyttiggjøre seg Internett. Videre har E-kom vist at det slett ikke er sikkert at PPP-tilgang til Internettet er en god løsning for synshemmede. Brukerterskelen heves når synshemmede selv må administrere sin egen Internett-programvare - som få andre bruker. De vanlige tekstbaserte terminaltilknytningene til en UNIX-variant av et operativsystem er ideelt for synshemmede: Kombinasjonen sikrer som regel gode tekstbaserte programløsninger.
Når det gjelder betydningen av det vi kaller funksjonshemminger har det vist seg nyttig å anvende følgende metoderegel: I stedet for å lete etter funsjonshemmingens indre egenskaper, kan vi søke svar i samspillet mellom teknologi og bruker. Et av de viktigste del-skript som er lagt inn i mye ny teknologi, er knyttet til fenomenet visualisering. I denne sammenheng kan man også si at skriptet er knyttet til den generelle automatiseringa, hvor personkontakt erstattes med maskinkontakt. Automatiseringsprosessen har hittil forutsatt, i økende grad, at brukerne handler på grunnlag av synsinntrykk. Synssansen gjøres dermed til en av teknologiutviklernes viktigste referanserammer i utviklingsarbeidet. I rapporten er det beskrevet seks ulike eksempler på hvordan ulike skript og referanserammer påfører synshemmede kommunikasjonsproblemer:
1) Parten man kommuniserer med, forstår ikke hvilke muligheter synshemmede har til å tilegne seg aktuell informasjon. Informasjonen blir dermed utilgjengelig, ikke fordi den synshemmede ikke kan tilegne seg den, men fordi den som skal formidle den tror den er utilgjengelig.
2) Avsender viser manglende innsikt i problemet rundt tilgjengelighet.
3) Synshemmede defineres som ikke-relevant sosial gruppe.
4) Synshemmede oppfattes ikke som likeverdige partnere i kommunikasjonssituasjonen.
5) Avsender mangler de nødvendige rettigheter for å gjøre informasjonen tilgjengelig.
6) Det offentlige rom privatiseres.
Tilrettelegging må derfor sees på som et virkemiddel for å redusere informasjonskostnadene for grupper, som på grunn av ulike forhold, må bære langt høyere informasjonskostnader enn det andre aktører opplever. På den annen side er det viktig å understreke at målet med tilrettelegging er å gi den enkelte muligheter til å løse problemer på egen hånd. Tilrettelegging er derfor en forpliktelse som dels hviler på avsender - budskapet skal nå fram til hele målgruppa, dels hviler forpliktelsen på de som er ansvarlige for ulike infrastrukturtiltak - infrastrukturen må ikke sette tilgjengelighetsbarrierer. I tillegg til nyhetsbrevet og valg-95 har E-kom arbeidet for å synliggjøre ulike muligheter for hvordan informasjon kan tilrettelegges. E-kom har videre demonstrert at informasjonsleverandørene kan representere en viktig barriere i arbeidet med å gi synshemmede informasjon i tilgjengelig form. I denne sammenheng blir det viktig hva offentlig forvaltning gjør når de tar i bruk nye teknologibaserte presentasjonsmetoder for informasjon, jfr. ODIN/World Wide Web. Forvaltningen må i tillegg sørge for at alle dokumenter finnes i en ren tekstform. Den rene teksten kan brukes av alle med tilgang til datamaskin.
Oppsummert har derfor E-kom gjennom sitt forsøk satt viktige spørsmål på dagsorden, demonstrert nytten av å gjennomtenke noen strategiske teknologivalg, demonstrert hvordan man kan åpne opp for en aktiv bruk av kommunikasjonsprinsippet og ikke minst hvordan informasjon kan tilrettelegges i denne sammenheng.
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no