Tilrettelegging av informasjon er et virkemiddel for å gjøre informasjon tilgjengelig for ulike brukergrupper. Interesseorganisasjoner arbeider derfor for at informatører skal forstå hva tilrettelegging innebærer (Nielsen 1995). Tilgjengelighet blir dermed sett på som viktig for å sikre en effektiv informasjonsflyt. å effektivisere informasjonsflyten har blitt et sentralt politikkfelt, og metoder for håndtering av informasjon blir sett på som redskaper for å nå andre politiske mål. å skaffe seg tilstrekkelig informasjon til å ta en beslutning, innebærer kostnader. Det er nettopp dette som er tema for informasjonsøkonomien. Før jeg går videre, vil jeg imidlertid se nærmere på begrepet informasjon. Braman forsøker å systematisere floraen av definisjoner og foreslår fire brede grupper av informasjonsdefinisjoner:
1) Informasjon som ressurs. Dette er en vanlig definisjon i massemedia-studier, spredningsstudier, og mer generelt i politikkdrøftinger, 2) Informasjon som vare. Disse definisjonene har særlig verdi innenfor det juridiske området, handelsområdet osv., 3) Informasjon som oppfattelsen av mønstre. Disse definisjonene utvider begrepet ved å inkludere kontekst. De kan imidlertid være vanskelige å bruke i policy og planlegging, 4) Informasjon som skapende kraft i samfunnet. Definisjoner i denne kategorien gir informasjon en aktiv rolle i å skape/forme kontekst, ikke bare innebygget i samfunnsstrukturen, men som skaper av strukturen (Braman 1989).
Vi har så langt i rapporten vært innom eksempler på at aktører har forholdt seg til alle disse formene for definisjoner. Rettighets- og pliktinformasjon er typisk eksempler på at informasjon forstås som en ressurs. Erfaringer i forhold til Telenor og ulike datasentraler og trykkerier er eksempler på at informasjon betraktes som en vare. For synshemmede blir informasjon som oppfattelsen av mønstre særdeles tydelig når konteksten er utilgjengelig på grunn av et grafisk brukergrensesnitt. Til slutt har vi sett at informasjon også kan oppfattes som en skapende kraft i samfunnet, eksempelet med kølappsystemet på moderne postkontorer illustrerer at måten informasjon organiseres på, er med på å forme vår hverdag. Aktørenes posisjonering i forhold til informasjon i flere enn Än betydning, blir derfor sentralt for deres samfunnsdeltakelse. I denne sammenheng blir det aktuelt å se på kostnadene ved å skaffe seg informasjon.
Ved kjøp og salg av varer og tjenester, men også mer generelt i mellommenneskelig samhandling, påløper det spesifikke informasjonskostnader eller transaksjonskostnader. Informasjonskostnadene kan defineres som "kostnadene ved å drive det økonomiske systemet" (Arrow 1969) eller "kostnadene ved samhandlingsrelasjonene" (Williamson 1973). Slike kostnader omfatter kostnader ved informasjonsinnhenting, kontroll av informasjonspålitelighet, planlegging, forhandlinger, oppfølging og konfliktløsning. Det å sikre tilgangen på relevant og pålitelig informasjon, vil derfor være en måte å redusere informasjonskostnadene på. Det som skaper problemer for aktørene, er at de ikke besitter den informasjon som er nødvendig for å gjøre optimale valg. De har heller ikke nok informasjon for å forfølge enhetlige og klare mål. Gitt begrenset rasjonalitet, usikkerhet og varierende mål, vil samhandling og transaksjoner med andre aktører, alltid være problematiske. De kan også være svært kostbare, enten det er manglende informasjon om rettigheter og plikter, eller rent generelt manglende informasjon, som er viktig for å ta beslutninger på livets mange områder. Manglende tilrettelegging og dermed dårlig tilgjengelighet, vil derfor påføre synshemmede høyere informasjonskostnader enn det andre aktører har.
Tilrettelegging må derfor sees på som et virkemiddel for å redusere informasjonskostnadene for grupper, som på grunn av ulike forhold, må bære langt høyere informasjonskostnader enn det andre aktører opplever. På den annen side er det viktig å understreke at målet med tilrettelegging er å gi den enkelte muligheter til å løse problemer på egen hånd. Tilrettelegging er derfor en forpliktelse som dels hviler på avsender - budskapet skal nå fram til hele målgruppa, dels hviler forpliktelsen på de som er ansvarlige for ulike infrastrukturtiltak - infrastrukturen må ikke sette tilgjengelighetsbarriærer. Bare ved å ta slike hensyn, kan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi virke frigjørende. Et sentralt tema for E-kom har derfor vært å illustrere hvordan informasjon kan gjøres tilgjengelig, for dermed å redusere informasjonskostnadene for synshemmede. En slik reduksjon av informasjonskostnadene vil, naturlig nok, også kunne åpne opp for en mer aktiv samfunnsdeltakelse. Jeg vil i dette kapittelet presentere to tiltak - nyhetsbrevet og Valg-95.
E-koms prosjektidé har hele tida vært utviklet i nær kontakt med brukerne. De første forsøkene med et nyhetsbrev ble allerede gjennomført ved årsskiftet 1993/94. To prøver på nyhetsbrev ble sendt ut til en gruppe synshemmede brukere i slutten av 1993. På nyåret 1994 ble disse bedt om å gi reaksjoner på form og innhold. Ett av svarene illustrerer noen sentrale poeng i denne sammenheng:
"Det å velge innholdet i et nyhetsbrev til synshemmede forekommer meg å være en meget vanskelig oppgave. Gruppen blinde og svaksynte er en gruppe bestående av mange "sære" individer. Det finnes f.eks. bare 3-4 personer som arbeider innenfor kirken, noen få er håndverkere, noen er akademikere o.s.v. Alle disse "kategoriene" av oss ville, hvis vi hadde muligheten, lest forskjellige deler av en avis, eller endog forskjellige aviser. Noen av nyhetene leser alle, men disse lar seg også høre i radio eller TV. Derfor ser jeg for meg at et nyhetsbrev f.eks kan struktureres slik: En del stoff er generelt - korte meldinger. En del er bakgrunnsstoff for eller oppsummering av viktige saker. Hvis Statens informasjonstjeneste skal ha en styring med innholdet kan de kanskje få tildelt spalteplass hver uke, slik at de kan komme med den informasjonen DE mener vi bør lese" (IN).
Denne brukeren understreker spredningen i brukergruppa og det sentrale forhold at synshemmede personer er som folk flest, med stor spredning i interesser og behov. Utredningen av tidsskriftproduksjon for synshemmede illustrerer også at synshemmede ønsker et bredt tilbud av muligheter. Et viktig forhold som alle testbrukerne var enige om, er godt oppsummert av en av dem:
"Jeg har lest de to demo-utgavene som er kommet, og jeg tror det å lese slikt stoff elektronisk for synshemmede er en ideell måte. Jeg tror at "fortrinnet" nettopp dette prosjektet har foran andre, er e-post som medium. Bl.a. ved sin enormt fleksible kommunikasjons"måte". Hvis omkring 500 synshemmede i Norge får slik postkasse, vil det si det samme som at alle 500 kan kommunisere med hverandre på en svært enkel måte. Vi kan både kommunisere enkeltvis, eller i grupper. Hva dette vil bety rent konkret er vel umulig å "utrede" på forhånd, men at det vil ha MANGE gunstige "bieffekter" er hevet over enhver tvil. Ja, jeg drister meg til å si at dette kan bli en revolusjon for oss når det gjelder kommunikasjon - både med hverandre, og med omverden" (IN).
De innspill som kom, dannet bakgrunn for søknaden til Sosial- og helsedepartementet om penger til et forsøksprosjekt. Det tok imidlertid lang tid før det kom noe svar fra departementet. I mellomtida gjennomførte initiativtakerne til E-kom, i forbindelse med folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU og med støtte av Utenriksdepartementet, en ny test blant 25-30 pilotbrukere i oktober og november 1994. I alt fem EU-nyhetsbrev ble sendt ut. I tillegg til EU-nyhetsbrevet kunne interesserte bestille Motmeldingen fra Nei til EU, Maastricht-traktaten fra 1992 og fakta-ark fra EU-delegasjonen i Oslo.
Med det første ordinære nyhetsbrevet fra E-kom i februar 1995, ble det sendt ut et enkelt spørreskjema. Disse svarene dannet grunnlag for en kortrapport om erfaringene med EU-informasjon i oktober og november 1994. Den første pionergruppa av brukere ga positiv tilbakemelding på enten EU-nyhetsbrevet eller de tilgjengelige dokumentene. Det kom noen kritiske kommentarer på søkbarhet, mens størrelsen på artiklene og stoffutvalget ble ansett som brukbart. Det kom positive kommentarer til at innholdet ble organisert i tittel, ingress og brødtekst. Videre kom det kommentarer på de aller første ordinære nyhetsbrevene. Søkbarheten var blitt bedre og man likte tilbudet om å få hele artikkelen som nyheten var hentet fra, på e-post. Brukerne var ambivalente til lokale nyheter. De kunne fort fungere som "støy".
Kortrapporten avsluttet med å slå fast at alle så på tiltaket som positivt, og alle fant noe av interesse i det utsendte materialet (Hetland 1995). Forøvrig er det, i dagens "informasjonssamfunn", en viktig del av fellesskapsfølelsen å kunne konstatere at verden går sin "skjeve gang" eller at "det ikke stod noe i avisa idag heller". Det å finne tre rubrikker av interesse, behøver derfor ikke være noe dårlig utbytte. For synshemmede bør imidlertid søkeprosessen være så effektiv som mulig. Kritiske merknader til form og innhold ble det tatt hensyn til underveis i prøveperioden. Derfor var også leserne mer begeistret for de siste brevene.
I den neste fasen var målet å intervjue så mange som mulig av dem som hadde gjort erfaringer med E-kom. Av denne grunn ble alle de som hadde ankommet etter 1. september 1995, utelukket i denne intervjurunden. Vi satt da igjen med 56 brukere som skulle intervjues ved hjelp av telefon. Årsaken til at vi valgte telefonintervjuer, var at vi ønsket en dialog med brukerne, samt at skriftlige besvarelser over f.eks. Internett ikke ville gi den ønskede svarprosent. 15 av disse fikk man ikke kontakt med, enten fordi vi ikke kjente det aktuelle telefonnummeret, eller fordi de ikke svarte på gjentatte telefonoppringinger. Det ble gjennomført i alt 41 intervjuer. Ni av intervjuene ble korte, da brukerne ikke hadde tatt sin Internett-konto i bruk. Årsaken til dette kunne være at man ikke hadde hatt tid, eller at man var i ferd med å bestille modem, eller at programvaren ikke "samspilte" ennå. De fleste hadde imidlertid planer om å komme igang. De øvrige ble intervjuet etter en spørreguide med store muligheter til å komme med egne inntrykk.
Nyhetsbrevet er den opprinnelige kjernen i E-kom-prosjektet. Det første spørsmålet brukerne ble stilt var: "Hvordan er innholdet i forhold til dine forventninger?" Svært mange svarer at de "ikke hadde høye forventninger" eller at det er "samsvar mellom forventninger og realitet". Men det er også de som svarer "helt topp", og som ser på nyhetsbrevet som en positiv overraskelse: "Vettige ting som kommer på nyhetsbrevet som vi aldri hadde tilgang til tidligere" (IN). 83% av deltakerne ser regelmessig på nyhetsbrevet og leser fra et par meldinger til alt. 17% av deltakerne sier de sjelden eller aldri finner noe av spesiell interesse, som de ikke allerede kjente til på forhånd. 83% av deltakerne synes nyhetsbrevet har fått en form som gjør det lett å finne fram i. De øvrige finner det enten vanskelig å uttale seg, eller de har kritiske merknader.
Før jeg går nærmere inn på brukerreaksjonene, vil jeg presentere nyhetsbrevet noe nærmere. Det følgende viser strukturen og et eksempel på innhold i nyhetsbrev nr. 16.
E-koms nyhetsbrev nr. 16 - 27.10.95. E-kom er et elektronisk nyhetsbrev for synshemmede gitt ut av Apogeum as.
Redaktør: Terje Flisen.
Edb-ansvarlig: Helge Havnegjerde.
Redaksjonssekretær: Reidar Jensen.
E-postadresse: E-kom@powertech.no.
Postadresse: Postboks 1726 Vika, 0121 Oslo.
Telefon: 22 83 34 20. Telefaks: 22 83 34 21.
ISSN: 0806-0169.Innholdsoversikt:
1. Søkebeskrivelse.
2. Titteloversikt.
3. Kunngjøringer (full tekst)
4. Nytt fra statlige organer (full tekst).
5. Nytt fra Stortinget (full tekst).
6. Lokalt nytt fra kommunale organer (full tekst).
7. Diverse (full tekst).1. Søkebeskrivelse:
(En beskrivelse av hvordan man søker i nyhetsbrevet)2. Titteloversikt:
(Korte overskrifter for hver nyhet, en overskrift er tatt med som illustrasjon)7.1.&T. Seks av ti nordmenn har hørt om Internettet.
Full tekst:
7.1.&F. Seks av ti nordmenn har hørt om Internettet.
Flere enn seks av ti nordmenn har hørt om Internettet, men bare 13 prosent har tilgang til nettet hjemme, på skole eller på arbeid, viser en undersøkelse Statens informasjonstjeneste har gjort.Av de spurte, har 64 prosent tilgang på PC. I aldersgruppene mellom 25 år til 44 år, er det tre av fire som har PC. Blant de spurte over 54 år er derimot bare en av tre databrukere.
Blant PC-brukerne er det 95 prosent som oppgir at de har hørt om Internettet, mens 22 prosent av dem som har tilgang til PC, har koblet seg på internettet. Rundt 40 prosent i gruppen under 25 år har tilgang til dette nettet.
Utdanning har stor betydning for om man har tilgang på PC. Av dem som har lavest utdanning, er det 70 prosent som ikke har PC. Mens det bare er 10 prosent av de spurte med høy utdanning som ikke har tilgang til en PC.
Slutt på nyhetsbrevet.
Dette eksemplet illustrerer den form nyhetsbrevet har fått etter en periode med prøving og feiling. Innen utgangen av prosjektperioden hadde det kommet 33 nummer - i begynnelsen ett pr. fjortende dag - fra høsten 1995 ett pr. uke. Disse 33 nyhetsbrevene hadde i alt 689 nyhetsoppslag. Etter den første prøveperioden har nyhetsbrevene hatt i snitt 20 nyhetsoppslag. Med unntak av noen av de første brevene, har alle brevene hatt en innholdsoversikt som illustrert i nr. 16. Unntakene gjelder værmeldinger (2 ganger), informasjon rubrisert som "plikt og rettighetsinformasjon" samt oppslag, som har blitt rubrisert under "spesielle tilbud". Disse unntakene utgjør 1,6% av nyhetsoppslagene. De øvrige er:
3. Kunngjøringer, 5,2%
4. Nytt fra statlige organer, 42,2%
5. Nytt fra Stortinget, 10,7%
6. Lokalt nytt fra kommunale organer, 14,7%
7. Diverse, 25,6%
Lengden på hvert nyhetsinnslag har variert noe, men har stabilisert seg som vist i figur 4. Hver periode representerer summen av fem nyhetsbrev, med unntak av periode 7 som representerer tre nyhetsbrev.
Figur 4 Lengden på den enkelte nyhet i hvert enkelt nummer
(figuren utgår
Spredningsdiagrammet i figur 4 viser at nyhetslengden har variert noe. Nyhetslengden varierte mest i de fem første utgavene av nyhetsbrevet. I en mellomperiode hadde nyhetene en lengde på mellom 50 til 200 ord, med tyngdepunktet mellom 100 til 150 ord. Intervjuene om høsten ga til svar at flere ønsket en større variasjon i nyhetslengden. Etter dette kom det en rekke lengre artikler på mellom 200 til 350 ord. En bruker understreker at tittelinformasjonen nå er bra, men "savner linjehenvisning. Står det 10 linjer eller står det 50 linjer i nyheten" (IN). Hensikten med denne informasjonen skulle være å avgjøre om nyheten var verdt å lese eller ikke. Som eksempel ble det nevnt nyheten om "ny 10-krone". Hvis det bare stod 10 linjer ville han gå ut i fra at nyheten ikke inneholdt noe mer enn det han allerede visste. Stod det derimot 50 linjer, ville han slå opp for å se hva som kunne være tilleggsinformasjon. Denne brukeren ønsker derfor en større spredning i nyhetslengden og dermed noen lange artikler. Dette ønsket har man forsøkt å tilfredsstille på to måter: 1) ved å øke innslaget av lange artikler i nyhetsbrevet og 2) ved å konsentrere innsatsen om å tilgjengeliggjøre originale dokumenter som Velferdsmeldingen, Dag Solstad på CD-ROM ol.
En innholdsstudie av nyhetsbrevet, viser at nyhetsbrevet har noen tyngdepunkter. De 689 nyhetsoppslagene er her rubrisert i 8 relativt grove kategorier:
1. Helse- og sosial, barne- og familiestoff, 29,3%
2. Forvaltning, administrasjon, bolig- og arbeidsmarked, 16,5%
3. Kultur, media, nye medier, telekommunikasjoner, 12,5%
4. Utdanning, forskning og kirkestoff, 11,9%
5. Økonomi og næringspolitikk, 10,9%
6. Lov og rett, forsvar og utenriksstoff, 10,2%
7. Miljø og samferdselsstoff, 4,6%
8. Diverse, 4,1%
Nyhetsdekningen fra de nevnte områdene har vært relativt stabil i hele perioden. To spesialnummer var om høsten viet henholdsvis "statsbudsjettet" og "utdanning". Forøvrig har de fleste nyhetsbrevene vært allsidige innenfor den rammen som vi her har beskrevet. Helse- og sosial, barne- og familiestoff representerer et helt sentralt innslag. Det samme kan en si om utdanning- og arbeidsmarkedsstoff. Nye medier og telekommunikasjoner er også et viktig innslag. Nyheter som har fått liten plass er nyheter om miljø, samferdsel og forsvar. Mens ordet "landbruk" ble nevnt 21 ganger i de 5 EU-brevene er det bare nevnt 15 ganger i de 33 ordinære nyhetsbrevene.
Statens informasjonstjeneste (SI) påtok seg å formidle statlige annonser til E-kom, - noe som viste seg å være ganske mye merarbeid for den som til slutt måtte gjøre det. Hun som er ansvarlig for annonsene i SI ønsket ikke noen "tilleggsoppgave". Dermed ble det til at tiltaksansvarlig for E-kom prosjektet i SI sjøl måtte kopiere alle aktuelle annonser, scanne dem inn for å få dem tilbake til elektronisk form, og sende dem via e-post til E-kom. Scanningen ble nødvendig pga rutinene rundt korrekturlesingen, siden annonser korrekturleses helt til siste minutt. For å være sikker på at kopien ble identisk, måtte tiltaksansvarlig scanne den ferdige satte annonsen. Tiltaksansvarlig konkluderer med at det ikke er helt "enkelt å innføre nye rutiner i et travelt informasjonsmiljø. Resultatet ble da også at jeg i travle perioder ikke fikk formidlet viktige annonser tidsnok. Hvis det skal bli en fast rutine, må det tilrettelegges bedre" (IN). E-kom har i tillegg tastet inn en rekke annonser fra offentlige organer.
Siden det i et par av intervjuene ble framhevet at det var "for mye om funksjonshemmede", er alle nyhetene gjennomlest for å se om dette er en viktig vinkling. 35 nyheter eller 5,1% tar opp spørsmål som berører funksjonshemmede (31) eller synshemmede (4). Ifølge Levekårsundersøkelsen 1991 har 18% av den voksne befolkningen nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne innebærer at en har ett eller flere av følgende funksjonsproblemer: Nedsatt syn, hørsel, evne til å bære, bevegelsesevne eller arbeidsevne (Statistisk Sentralbyrå 1993:79). På denne bakgrunn er 5,1% snarere for lite enn for mye. Når det ikke er mer om funksjonshemmede i nyhetsbrevet, skyldes det først og fremst behov signalisert i de første brukerundersøkelsene. Det er imidlertid mulig at de lesere som hevder at det er "for mye om funksjonshemmede", ikke klart skiller mellom det mer generelle helse- og sosialstoffet og de meldingene som mer spesifikt berører funksjonshemmede eller synshemmede.
67% synes at utvalget av stoff stort sett er greit. De øvrige finner det enten vanskelig å uttale seg eller har kritiske merknader. Flere av de kritiske merknadene er "utenfor" prosjektets målsetting. Det vil si at brukerne etterlyser mer interessant informasjon enn offentlig informasjon. Andre konkretiserer og mener at det blir litt lite variert: "mye stoff fra departementene og stortinget" (IN). Et annet problem i denne sammenheng, som flere brukere påpeker, er at de "ikke har noe sammenlikningsgrunnlag", eller "jeg har vanskelig for å uttale meg om det, fordi jeg har vanskelig for å fange nyhetsbildet" (IN). En viktig konklusjon vil derfor være at prosjektet har avdekket et omfattende informasjonsbehov, både for offentlig informasjon og for annen informasjon. Andre former for informasjon kan være alt fra "flere aviser i elektronisk form" til "dagligvarehandel" og "billettbestillinger til kulturarrangementer" (IN). Det skulle derfor være rom for flere prosjekter i framtida.
Positive endringer som blir framhevet er for det første at utgivelsene har blitt hyppigere og regelmessige. Redaksjonen overholder egne "deadlines". Samtidig har strukturen blitt strengere og nyhetsbrevet mer oversiktlig, noe som mange opplever som en klar forbedring. I de første nyhetsbrevene opererte man med tre nivåer: tittel, ingress og brødtekst. Med så korte nyheter som man har i nyhetsbrevet, opplever imidlertid flere ingressen som et irritasjonsmoment. Den ble da også fjernet ganske tidlig. Mange oppfatter nå nyhetsbrevet som mye bedre, men det er fortsatt noen som "ønsker kortere setninger, lettere setninger" (IN).
Høsten 95 satte E-kom igang et tilleggsprosjekt kalt Valg-95. Utgangspunktet var at synshemmede hadde hatt begrenset tilgang til å delta i valgene på "demokratisk" vis. Det vil si at de sjelden fikk informasjon om hvem som stod på valglistene og sjelden fikk brukt retten til å kumulere/stryke kandidater. I ettertid støttet Kommunal- og arbeidsdepartementet delprosjektet med noe midler og sa i sitt tilsagnsbrev at
"Departementet ser positivt på det arbeidet som er gjort for å spre informasjon om valget til denne gruppen. Spesielt synes vi det er interessant at synshemmede velgere kan få informasjon om hvilke kandidater som står på de ulike listene."
Valg-95 hadde som mål å tilby synshemmede denne muligheten. E-kom la ut valglister fra samtlige fylker, 27 kommuner og generell valginformasjon på Internett. Kommunene var valgt ut etter hvor interesserte brukere bodde. Det at valglistene ble tatt med, innebar at navnet på 25.000 lokalpolitikere ble lagt ut på nettet. Det viste seg å være en krevende oppgave å innhente valglistene digitalt. Noen kommuner var redd Datatilsynet skulle mislike det. Andre kommuner ville ikke gi fra seg valglistene på diskett, fordi selskapene NIT eller Allianse satt på rettigheter til informasjonen. Fra NIT eller Allianse fikk prosjektet beskjed om å kjøpe valglister på diskett for 1.000 kroner stykket. Dette kunne man ikke godta. Prosjektet måtte derfor i stor grad ta til takke med valglister på papir. Disse måtte så skannes inn. Det at det eksisterte en rekke ulike og tildels gammeldagse dataformater i kommunene, gjorde ikke saken enklere. Noen av listene var helt uleselige og 22 personer fra Manpower måtte derfor hyres inn i tre dager for å taste inn store deler av informasjonen. Prosjektet viste derfor at mye av den informasjonen som ligger lokalt, ikke uten videre er tilrettelagt for elektronisk distribusjon. Prosjektledelsen forutså ikke i tilstrekkelig grad problemene og alt arbeidet det medførte.
Av deltakerne som ble intervjuet var 33 aktuelle brukere av Valg-95. For 11 av deltakerne ble prosjektet bare en teoretisk mulighet. De hadde enten ikke kommet skikkelig igang på det aktuelle tidspunktet, eller de var bortreist store deler av perioden, eller deres kommune var ikke innmeldt i prosjektet (deltakerne kunne sjøl melde inn sin kommune på forhånd til E-kom). Av de øvrige 22 deltakerne mente 59% at de hadde god nytte av prosjektet, mens 41% hadde liten nytte av prosjektet. Utvalget på 22 er lite til å trekke sikre konklusjoner. Samtalene med deltakerne tyder imidlertid på at viktigste inntak til å forstå hvem som hadde nytte - eventuelt ikke hadde nytte - er å finne i brukergrensesnittet.
Svaksynte brukere, som leser ved hjelp av svart skrift eller på skjerm, understreker at de langt på vei har greid seg bra med de muligheter som allerede er tilgjengelig. Av de 22 var det 8 brukere i denne gruppa og bare 2 eller 25% sier de hadde nytte av Valg-95.
Brukere som leser ved hjelp av leselinje/kunstig tale, har hatt færre tilbud når det gjelder å lese valglister og annet valgstoff. Av de 22 var det 14 i denne gruppa og 11 eller 79% som sier de hadde nytte av Valg-95. De som er lite interessert i politikk, har ikke brukt så mye tid på Valg-95. De som er aktive i politikken, har som regel den nødvendige oversikten over lister og annet valgstoff.
Det kom kommentarer som peker på et noe upresist nyttebegrep i spørsmålsstillingen. En sier: "Nytte" er ikke begrepet jeg ville brukt, men jeg syntes det var en svært interessant ting å ha tilgang til alle valglistene, - ikke bare i min bostedskommune og -fylke, men også i fylket som barndomshjemmet ligger i. I stedet for nytte: Glede" (IN).
Andre presiserer at "Jeg har aldri vært helt avskåret fra å lese valglistene, men dette er første gang jeg leste alle partienes valgliste. Det har også noe å gjøre med at man vanligvis ikke får alle valglistene lagt i postkassen. Og dette valget var helt spesielt slik: Det var bare ett parti som hadde lagt valgmateriell i min postkasse. Merkelig. Det å ha så godt tilrettelagte lister, fristet meg til å lese alle, og det ga meg en oversikt over hvilket parti sentrale folk i min kommune sogner til. Dette er nyttig for meg, men egentlig ikke det jeg legger mest vekt på" (IN).
17 leste valglistene. Av disse var 16 fra godt fornøyd til fornøyd med lesbarheten, mens Än hadde kritiske merknader. En bruker nevner trykkfeil. En annen sier at det var "noen inkonsekvente ting, tok tid å finne ut hvordan jeg skulle søke" (IN). Når det gjelder tilgangen på materialet, foretrekker 41% å få det sendt som e-post, mens 59% foretrekker henting via FTP (i den videre beskrivelsen refererer prosentangivelsene til populasjonen på 31).
75% foretrekker å få tilgang til valgprogrammene, mens 9% ikke er interessert og 16% vet ikke. To aktuelle kommentarer er:
"JA!!!! Dette er særlig aktuelt ved stortingsvalg. For kommunevalg vil det i mange tilfeller være for kostbart i forhold til hva en får igjen for det" (IN).
"Ja, iallfall som et tilbud. Men "signal-støy-forholdet" i partiprogrammer pleier å være dårlig, - dvs. de inneholder mange ord og lite informasjon. Gitt synshemmedes generelt langsomme lesehastighet, er lydmediet sannsynligvis bedre egnet enn det elektroniske, - for partiprogrammer" (IN).
Når det gjelder tilgangen på materiell ved forrige valg, har de fleste benyttet seg av en rekke kilder. Massemedier, spesielt etermedier, nevnes av de fleste. Lydaviser og det at andre leser høyt, er også viktige kilder til informasjon.
"Kassetter, fra siste stortingsvalgs partiprogram, har jeg alle av! Men viktigst av alt: Massemedia (IN).
94% ønsker at valgprosjektet skal gjentas ved neste Stortingsvalg. I den sammenheng er det flere som understreker at partilistene er av mindre betydning. Da er det viktigere "å få ut partiprogrammene" (IN).
Et par av dem som ikke var aktive i Valg-95, har presiseringer tilsvarende at "jeg ikke meddelte prosjektledelsen om min bokommune. Prosjektet var derfor ikke så aktuelt for meg. Jeg antar det ikke var andre fra min kommune med på prosjektet. Grunnene til at jeg ikke oppga hvor jeg bor, er bl.a at den generelle valginformasjonen som stemmesteder/tider, er kjent for meg fra før. De aktuelle valglistene kunne jeg få tak i selv og lese på lese-TV (noe jeg i liten grad gjorde)" (IN).
Andre synes at "dette har vært et virkelig godt gjennomført prosjekt - med ting lagt ut til riktig tid, til og med. Jeg har erfaring med prosjektarbeid, og vet å verdsette at man ser ut til å ha nådd de målene man satte seg. Imponerende!" (IN).
Flere er opptatt av framtidige valg og presiserer at om to år "må en oppnå at prosjektet integreres i valg-forberedelsene. Det vil si at det innarbeides som fast rutine at valglister og partiprogrammer foreligger elektronisk, og sendes den ansvarlige for tilgjengeliggjøring for lesehemmede" (IN). Svarerne har ikke noen klar formening om hvem den ansvarlige skal være, men forutsetter at dette er et problem som må løses før neste valg.
Ikke bare brukerne gjorde nye erfaringer med Valg-95. Prosjektet synliggjorde også viktige problemer på avsendersida. Det følgende illustrerer noen aktuelle problemer med å få grunnlagsmaterialet fra kommuner og fylker, slik at det kan presenteres i elektronisk form.
Følgende reaksjoner fra kommuner og fylker skapte problemer på avsendersida:
1) Vi har ikke valglister tilgjengelig, men de kan fås hos vår EDB-forbindelse (NIT, Allianse) mot betaling
2) Valglistene er i elektronisk form koblet til konfidensielle opplysninger. Vi kan derfor ikke sende dem fra oss i elektronisk form.
3) Valglistene er i elektronisk form, men i et så gammel eller originalt format at konvertering nesten er umulig.
Disse problemene gjorde det til en stor jobb å produsere valglister i en standardisert elektronisk form, som gjorde dem lesbare. Før neste valg bør derfor dette arbeidet planlegges i god tid og kommuner/fylker bør få noen retningslinjer for hvordan arbeidet best kan gjøres.
Oppsummert kan man si at intervjuene avdekket et omfattende informasjonsbehov, både for offentlig informasjon og annen informasjon. De to tilbudene, nyhetsbrevet og valg-95, dokumenterte muligheter og problemer på både avsender og mottakersida. Erfaringer med nyhetsbrevet og valg-95 har klar overføringsverdi, henholdsvis i forhold til hvordan offentlig informasjon kan tilrettelegges og hvordan man kan åpne for en mer "demokratisk" deltakelse ved valg. I tillegg til nyhetsbrevet og valg-95 har E-kom arbeidet for å synliggjøre ulike muligheter for hvordan informasjon kan tilrettelegges. Dette arbeidet vil jeg presentere i neste kapittel hvor jeg innledningsvis vil problematisere hva som menes med tilrettelegging.
[Tittelsida] [Opp] [Forrige] [Neste] [Litteraturlista]
Juni 96 © Per Hetland
Lagt ut i oktober 1996 av SSHF
Regnor.Jernsletten@eunet.no