Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere

Gamle Hovsetervei 3

0768 Oslo

e-post: post@ise.no


Synshemmede akademikeres forening

Postboks 5911 Majorstuen

0308 Oslo

e-post: post@saf-org.no


Stokke, 01.10.2007


Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 Oslo

e-post: postmottak@aid.dep.no


Høringsuttalelse om innføring av tidsfrister for plikt til universell utforming av IKT i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov (ref. 200702512)


Synshemmede Akademikeres Forening, (SAF), og Interessegruppe for Synshemmede EDB-brukere, (ISE), avgir med dette sin uttalelse til denne høringen.


SAF er en landsomfattende interesseorganisasjon som har som formål å fremme interessene til synshemmede med- og i høyere utdanning.


ISE er en landsomfattende interesseorganisasjon som arbeider for interessene til synshemmede som brukere av IKT.


Innledning

SAF og ISE gir sin tilslutning til de synspunktene som kommer frem i høringsuttalelsen til samarbeidsutvalget av funksjonshemmedes organisasjoner. Vi støtter argumentasjonen som samarbeidsutvalget legger til grunn for disse synspunktene. Når vi velger å legge fram en egen uttalelse er det fordi vi vil komme med noen ekstra kommentarer samt utdype noen av synspunktene og argumentasjonen.


Synshemmede og IKT

Informasjonsteknologi blir tatt i bruk på stadig flere samfunnsområder. Her er det relevant å nevne omsetning av varer og kommersielle tjenester, offentlige tjenester, nettbassert undervisning og saksbehandlingssystemer. Dette fører i sin tur til at de negative konsekvensene ved ikke å kunne bruke IKT blir stadig alvorligere. For synshemmede er manglende tilgang til IKT-løsninger den absolutt viktigste samfunnsskapte barrieren som hindrer deltakelse i samfunnet.


Samtidig vil vi understreke at en overgang fra et samfunn der mye av informasjonen finnes på papir til et samfunn der mye av informasjonen finnes på nett i seg selv er en stor fordel for synshemmede. Selvangivelsen kan fylles ut på egenhånd og vi kan få tilgang til den faglitteratur som finnes på nett. Imidlertid er universell utforming en nødvendighet dersom vi skal høste fruktene av informasjonssamfunnet.


Det er da desto mer beklagelig at regjeringen her legger opp til en lov hvor de to viktige samfunnsarenaene utdanning og arbeid ikke er omfattet av plikten til universell utforming av IKT. Det er også beklagelig at det legges opp til et skille der IKT i bygninger og transportmidler heller ikke omfattes av plikten til universell utforming.


Definisjon av IKT

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og

administrasjonsdepartementet foreslår i forslaget til ny paragraf om plikt til universell utforming av IKT, følgende definisjon av IKT:


Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å skape, omdanne, utveksle, mangfoldiggjøre og publisere informasjon i form av tekst, lyd, bilder og/eller tall. IKT er avgrenset fra teknologi og systemer av teknologi hvor hovedfunksjonen ikke er tilegnelse, lagring, omdanning, administrering, kontroll, framvisning, publisering, endring, utveksling, overføring eller mottak av informasjon.


SAF og ISE ser denne definisjonen som konsistent og uproblematisk. Vi har imidlertid store problemer med å godta den tolkningen av definisjonen som departementene presenterer. Det gjøres gjeldene at definisjonen avgrenser IKT fra såkalt "embedded ict" som ifølge gjengs fagterminologi skal oversettes med "innbakt IKT".


Hadde departementene fulgt denne oversettelsen ville tolkningen av definisjonen blitt riktig siden innbakt IKT er IKT som ikke har lagring, fremvisning, kontroll og mottak av informasjon som formål. Det ville være urimelig å kreve universell utforming av innbakt IKT fordi det dreier seg om teknologi som ikke berører brukergrensesnittet slik som innmaten i et kjøleskap eller i smarthusteknologi. Det departementene i stedet gjør er å oversette "embedded ICT" med "integrert IKT".


Denne oversettelsen er feil. Den er feil fordi integrert IKT er en oversettelse av det engelske "integrated ICT". Ifølge gjengs fagterminologi omfatter integrert IKT slikt som annonseringssystemer, heiskontroller, billettautomater og minibanker hvor teknologien i alle tilfeller har som formål kontroll, fremvisning, lagring, utveksling og mottak av informasjon.


Deretter setter departementene opp et skille mellom minibanker og billettautomater på den ene siden. Disse skal omfattes av definisjonen, mens de på den andre siden plasserer annonseringssystemer i transportmidler, heiskontroller og smarthusteknologi, som ikke skal omfattes av definisjonen. Målet med denne forvirrende øvelsen ser ut til å være å skille ut IKT i transport- og bygningssektoren og bruke definisjoner for å skape faglig legitimitet for det.


SAF og ISE mener at et slikt skille er kunstig, dette blir særlig tydelig i transportsektoren. Annonseringssystemene som formidler informasjon til transportmidlet og til holdeplassene er ofte de samme slik at skillet her er utdatert. Slik den teknologiske utviklingen nå går vil vi i stadig større grad oppleve sektorovergripende IKT som gjør det meningsløst å skille ut bestemte sektorer.


Det vil i alle tilfeller være slik at universell utforming av IKT i transport- og bygningssektoren vil være nødvendig for å få et tilstrekkelig vern mot diskriminering. Vi vil minne om at funksjonshemmede ofte vil være de første som tar i bruk smarthusteknologi, og det vil være urimelig å kreve at folk skal tilkalle assistanse for hver gang de bruker denne teknologien.


Definisjon av universell utforming

FAD og AID bruker en tolkning av begrepet universell utforming som legger til grunn Syseutvalgets definisjon i NOU 2005-8. Denne definisjonen er langt snevrere enn den som vanligvis brukes. Den ble antakelig valgt for å passe spesielt til bygningssektoren, siden Syseutvalget bestemte seg for ikke å inkludere IKT og transport i sitt lovforslag.


Dersom departementene velger å legge denne definisjonen til grunn, vil det kunne få alvorlige konsekvenser for synshemmede, fordi plikten til universell utforming ikke vil omfatte de to viktige samfunnsområdene utdanning og arbeid.


Kvalitetsreformen i høyere utdanning legger større vekt på at studentene skal kunne benytte relevante informasjonskilder og litteratur som de finner selv i stedet for tradisjonell pensumlitteratur. Mye av denne informasjonen er nettbasert. I tillegg har bruken av nettbaserte undervisningssystemer som Clasfronter økt. Bibliotekreform 2014 legger opp til at denne utviklingen skal fortsette. Dersom publiseringssystemene og E-læringssystemene ikke blir universelt utformet blir det opp til lærestedets godvilje om de løsningene som velges blir brukbare for synshemmede.


På mange arbeidsplasser finnes det en rekke interne systemer som benyttes under utførelse av arbeidsoppgaver. Spesielt vil vi nevne saksbehandlingssystemer. Blant annet NAV har kjøpt inn saksbehandlingssystemer som gjør det svært vanskelig for synshemmede å utføre sitt arbeide. Vi kjenner flere eksempler på at blinde har blitt frarådet å søke stillinger i NAV med utilgjengelige saksbehandlingssystemer som begrunnelse. Likeledes er det med journalsystemer for fysioterapeuter i både privat og offentlig sektor.


Det er paradoksalt at regjeringen har en målsetning om økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede, samtidig som en legger opp til en diskrimineringslov, som ikke hindrer at synshemmede kan bli stengt ute fra en rekke jobber.


Vi savner dessuten en eksplisitt formulering om at «plattformuavhengighet» må være en selvfølge i web-baserte løsninger for allmennheten. Dette vil være nyttig for langt flere enn bare synshemmede. Det kan ikke være riktig at man skal tvinges til å kjøpe en bestemt type programvare for å kunne benytte offentlige nettsider.



Med hilsen




Magne Bolme Einar Fagerheim

leder SAF leder ISE

4