Arbeidsgruppe – tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger.
Rapport
I NOU 2001:22 Fra bruker til borger: En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer, pkt. 12.6.1 står følgende:
”For mennesker med funksjonsnedsettelser er utdanning en svært viktig forutsetning for arbeidsdeltakelse. Utdanning generelt og høyere utdanning spesielt, har langt større betydning for om mennesker med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid enn det har for andre. Blant mennesker med funksjonsnedsettelser stiger yrkesdeltakelsen med utdanningens lengde. Tall fra SSBs levekårsundersøkelse 1995 viser at blant funksjonshemmede som har en utdanning med varighet mellom 13-20 år, var nesten dobbelt så mange i arbeid, sammenlignet med funksjonshemmede med en utdanning mellom syv til tolv år (70 prosent mot 39 prosent). Høyere utdanning har betydning for arbeidsdeltakelsen for ikke-funksjonshemmede også, men her utgjør forskjellen mellom de samme utdanningsnivåene bare ti prosent (fra 81 prosent til 90 prosent) (Bliksvær 2000).”
Tilgang til studielitteratur er en forutsetning for å kunne gjennomføre høyere utdanning. For syns- og lesehemmede studenter må studielitteraturen foreligge i tilgjengelige og/eller tilrettelagte formater. Kvalitetsreformens krav om endret studiestruktur forsterker behovet for rask og utvidet tilgang til studielitteratur for alle studenter.
Prinsippene om ”lik rett til utdanning”, ”universell utforming” og ”sektoransvar” har dannet grunnlaget for arbeidet med rapporten. Med sikte på å finne ordninger til å bedre tilgangen til studielitteratur nedsatte departementet i juni 2005 en arbeidsgruppe som skulle kartlegge og vurdere studielitteratursituasjonen for syns- og lesehemmede studenter.
I kapittel 1 er det gitt en nærmere drøfting av hva som er utgangspunktet for rapporten. Mandatet og sentrale begreper blir gjennomgått.
I kapittel 2 gis en presentasjon av saksfeltet og virkninger Kvalitetsreformen har på studiesituasjonen for syns- og lesehemmede studenter belyses. Samtidig presenteres relevante bestemmelser i Åndsverkloven og det gis en generell gjennomgang av utviklingen i bruk av IKT og bibliotektjenester før og etter Kvalitetsreformen.
I kapittel 3 skisseres tids- og kostnadseffektive tiltak som vil sikre tilgang til nødvendig studielitteratur for syns- og lesehemmede studenter.
Arbeidsgruppen foreslår i denne rapporten følgende tiltak:
KD må gjennomgå rapporten og velge ut og prioritere hvilke forslag som skal følges opp
KD må utnevne ansvarlige for oppfølging av tiltak
KD må innarbeide prioriterte forslag med økonomiske konsekvenser i revidert forslag til statsbudsjett for 2007 og 2008. (se nærmere beskrivelse under kap 3.1)
KD må be KKD, v/ABM-utvikling påse at krav om universell utforming gjøres gjeldende i konsortieavtalene for elektroniske ressurser og vitenskapelige tidsskriftsdatabaser.
KD må be universitetene og høgskolene (eventuelt v / Universitets- og høgskolerådet) påse at krav om universell utforming gjøres gjeldende når det forhandles fram lisensavtaler for elektroniske ressurser og vitenskapelige tidsskriftsdatabaser.
KD må be KKD, v/ Nasjonalbiblioteket, påse at prinsippet om universell utforming blir ivaretatt i den fremtidige standarden for digital avlevering. (se nærmere beskrivelse under kap 3.2.1.1)
KD må, under den fremtidige behandlingen av rapporten ”Sammen om Kunnskap II – Operasjonalisering av indikatorer for formidling” fra Formidlingsutvalg II, sørge for at det i den videre behandlingen av indikatorene for en resultatbasert modul for formidling i finansieringssystemet innarbeides krav om at formidlingen / egenprodusert faglitteratur ved institusjonene skal være universelt utformet, dvs. foreligge i elektronisk tilgjengelige filformater.
KD anmoder NOKUT om å innarbeide følgende formulering i akkrediteringskriteriene: ”Institusjonenes egenproduserte fagstoff (formidling / FOU-produksjon) skal være universelt utformet, dvs. foreligge i elektronisk tilgjengelige filformater.”
KD anmoder Norges Forskningsråd om å ta inn krav om universell utforming av forskningsrapporter som del av vilkårene for tildeling av forskningsmidler.
KD anmoder Stiftelsen Helse- og Rehabilitering, som forvalter overskuddet fra TV-spillet Extra, om å ta inn krav om universell utforming av prosjekt og forskningsrapporter som del av vilkårene for tildeling av prosjekt-/forskningsmidler.
KD anmoder øvrige tildelere av prosjekter og utrednings-/forskningsoppdrag om å ta inn krav om universell utforming av forskningsrapporter som del av vilkårene for tildeling av midler.
Høyere utdanningsinstitusjoner som abonnerer på elektroniske databaser skal gjøre disse tilgjengelige fram til databasene blir universelt utformet. (se nærmere beskrivelse under kap 3.2.2.1)
KD anmoder KKD, v/ Nasjonalbiblioteket, om å påse at de perspektiver som fremkommer i dette notatetdenne rapporten blir ivaretatt gjennom mandatenes ordlyd og representasjon i arbeids- og prosjektgrupper knyttet til digitaliseringsprosjektet.
KD må anmode KKD om å forhandle fram normer for standardisering av filformater som ivaretar prinsippet om universell utforming samt forhandle fram avtale om avlevering av norsk litteratur for bruk av dette materialet. (se nærmere beskrivelse under kap 3.2.3.1)
KD anmoder KKD, v/ Nasjonalbiblioteket, om å påse at de perspektiver som fremkommer i sluttrapporten fra prosjektet i regi av Pensumtjeneste as blir ivaretatt gjennom mandatenes ordlyd og representasjon i arbeids- og prosjektgrupper knyttet til digitaliseringsprosjektet. (se nærmere beskrivelse under kap 3.2.4.1)
KD må, i samråd med KKD, påpeke behovet for at anbefalingene fra Nordisk Råd implementeres gjennom å ta opp problemstillingene i Nordisk Ministerråd, Nordiska Handikappolitiska Rådet og i forlegger og bibliotekbransjen via europeiske forlegger- og biblioteksforeninger (FEP, Federation of European Publishers og IFLA, International Federation og Libraries Associations and Institutions).Nordiska Handikappolitiska Rådet og i forlegger og bibliotekbransjen via europeiske forlegger- og biblioteksforeninger (FEP, FederatIon of European Publishers og IFLA).
KD anbefaler Nordiska samarbetsorganet för handikappfrågor, NSH, om å avsette prosjektmidler til nordisk samarbeid om implementering av NRs anbefaling 35/2002 punktene 1 og 3. (se nærmere beskrivelse under kap 3.2.5.1)
KD påtar seg det overordnede ansvar for all studielitteraturproduksjon etter § 17 a i åndsverkloven.
NLBs nyproduksjon av tilgjengelig studielitteratur skal kun leveres i et elektronisk standardisert og plattformuavhengig tekstformat.
NLBs nyproduksjon av tilrettelagt studielitteratur, skal i hovedsak leveres enten som elektronisk tekst (se forrige tiltak) eller i fulltekstbok/hybrid med syntetisk tale. Kun når det er påkrevd leveres tilrettelagt studielitteratur i form av innleste lydbøker eller i punktskrift på papir.
KD må sammen med KKD ta initiativ til et nordisk samarbeid om oppfølging av Anbefaling 35/2002 pkt. 2 fra Nordisk Råd, for å fjerne barrierene for lån av elektronisk faglitteratur mellom spesialbibliotek på tvers av landegrensene.
KD tilfører studielitteraturproduksjonen 20 millioner kroner i friske midler fordelt på 2 år, for en rask og varig forbedring av studielitteratursituasjonen for syns- og lesehemmede. 2 millioner av disse midlene øremerkes begge årene til stimuleringsmidler for norske forlag. Hensikten er å få forlagene til å produsere ut fra elektroniske standarder, som er universelt utformet allerede før eventuell innføring av digital avlevering.
KD sørger for at studentene får mulighet til å låne tilgjengelig og tilrettelagt litteratur gjennom sine lokale UH-bibliotek. (se nærmere beskrivelse under kap 3.3.1)
KD ber FAD om å innføre kravspesifikasjoner om universell utforming av offentlige nettsider og nettapplikasjoner som skal benyttes av studenter i UH-sektoren.
KD ber institusjonene om å igangsette kurs i studieteknisk bruk av tilgjengelige og tilrettelagte filformater med hjelpemidler.
KD ber institusjonene om å igangsette kurs i bruk av databaser og nettapplikasjoner med hjelpemidler.
KD ber institusjonene anskaffe nødvendig teknisk utstyr for lesing av universell tilgjengelig og tilrettelagt studielitteratur i UH-bibliotek / læringssentra.
KD ber institusjonene om å anskaffe dataprogrammer for skjermlesing via syntetisk tale, forstørring eller punktskrift og for lesing av lydfiler i MP3 mp3-format. Dataprogrammene må være tilgjengelige i utdanningsinstitusjonenes IKT-nettverk.
KD gjennomfører ytterligere undersøkelser av studentenes erfaringer med tilgjengelig og tilrettelagt studielitteratur
KD må anmode NAV om å godkjenne Daisy-CD-spillere og bærbare PCer, med nødvendig programvare for lesing av tekstfiler og MP3 mp3-filer, som nødvendige hjelpemidler for studenter med dysleksi.
KD må bevilge midler til UH-sektoren slik at denne sektoren kan tilby ”pedagogisk støtte” for universell utforming av læringsmiljøet inntil slik støtte er på plass ordinært (teknisk utstyr, litteratur, tolker o.a).
KD ber FAD om å påse at norske Windows-brukere i løpet av 2007 kan laste ned programvare for talesyntese uten ekstra kostnader (jf pressemelding nr 49/2006 fra FAD). (se nærmere beskrivelse under kap 3.4.1)
KD